Padlemia

Hit og dit og rundt Verholmen

2012-01-29T14:53:00.001+01:00

I dag var det såpass med fjæra sjø at jeg var først ikke tenkt meg ut. Ikke verdt å ødelegge ryggen på å bære kajakken så langt, dessuten er det fort å snuble i disse steinene og rett og slett ødelegge båten. Men så var det så fint at jeg klarte ikke å bli sittende på land heller...

Med kajakktralla gikk det faktisk helt fint å trille kajakken helt ned til vannet, så det ble verken ødelagt båt eller rygg. :D Sola står ikke så høyt, men den er oppe noen timer for dag nå.

Jeg bruker gammelkajakken nå på vinteren for sikkerhetens skyld. Men det der hersens trekket som hører til den, er noe dritt altså. I minusgrader er det så stivt og vanskelig å få på! Aller verst er dette partiet. Ser jo veldig fancy ut med denne pynten, men som man ser så har det regelrett sprukket! (Skjedde første turen i ti minusgrader, første året, jeg hørte lyden.) Selv med bare et par minus, som i dag, så er det fryktelig vanskelig å få på. Grrr.

Vel, jeg fikk det på etter mye om og men og bannskap. Padlet mot sentrum av byen først, siden sola var den veien. Så padlet jeg tilbake til naustet og la meg rett utenfor fjæra for å se på hurtigruta "Vesterålen" som kom forbi, og ett eller annet dyr som fulgte meg litt lenger ut. Jeg tror det må ha vært sel, uten at jeg helt kjente den igjen. Den må ha vært oppe med mer enn hodet.

Da hurtigruta var gått forbi, oppdaget jeg at jeg hadde rekt ganske langt utpå sundet imens jeg ventet, så jeg padlet bare fort videre og innover samtidig. Mye sjøfugl langs fjæra. Fotoapparatet mitt er så tregt at disse her hadde både sett meg an, blitt nervøse, begynt å fly og flydd enda godt videre før jeg fikk tatt dette bildet...

Da jeg nærmet meg Verholmen begynte det å komme speiderskarv flygende. Jeg antar at de kom herifra, et skjær litt utenfor Verholmen. Stappfult av skarv. Det var roligere forhold i dag enn sist, så i dag padlet jeg helt rundt holmen. Det var et helsikes liv med måker og sånt, de syntes visst at padlere ser suspekte ut...

Det var ikke fjæreplytt i naustfjæra i dag, men på Verholmen var det en hel flokk pluss noen enklinger. Veldig søte fugler, dette. Like etter jeg tok bilde av disse hørte jeg noe som romsterte i fjæra, bare et par meter unna, og jeg snudde meg akkurat tidsnok til å få se hele den svære oteren som løp og hoppet ut i vannet med et plask. Puh, jeg skvatt! Og borte var oteren. Men endelig fikk jeg sett en oter igjen! Vinter er virkelig otertid, tydeligvis. Oter på andre padletur, godt fornøyd med det.

Store deler av turen padlet jeg i skyggen, men da jeg nærmet meg heime kom sola fram igjen. Borti fjæra sto det en paparazzi og fotograferte, utpå sundet kom denne lille båten tøffende. Mye liv utpå, med både dyr, fugl og folk. Vannet er også veldig klart for tiden, så når det bare blir en dag med blankstille så skal jeg få fotografert litt under vann tror jeg.

Her visste jeg nok fortsatt ingenting om paparazzi i fjæra... Låner imidlertid litt paparazzibilder.

Sol og hvite fjell, vel, ikke mye snø til å være januar egentlig...

Sett ut naustdøra

Endelig i land. Steinete og humpete fjæra jeg har.

- Det ble nok en litt lenger tur i dag enn sist, neste gang kanskje jeg passerer ei hel mil. I dag var jeg nok bare tett oppunder. Må ta det litt gradvis. ;)

Nå var det på tide! Snartur til Verholmen.

2012-01-22T14:40:00.003+01:00

Folk synes jeg padler så veldig masse. Vel, det har nå akkurat passert fem måneder siden sist jeg satt i en kajakk... Ikke fryktelig ofte, synes jeg. Jeg forstuet tommelen kraftig på Skrova, og etter at den ble høvelig bra så har det vært drittvær og mørketid. Ikke allverdens muligheter for padling - når det først er gått en tid så blir kravene til fint vær og sånt også strengere.

Men nå er sola kommet tilbake, og det var flatt hav i dag. Jeg sto seint opp - men det var fortsatt lyst og fint og nydelig flott ute. På tide å teste kajakken igjen. Det ble gammelkajakken, tar ikke Inuken alene og padler av gårde i seks minus for første gang på månedsvis... En annen fin ting denne dagen var at det var ganske stor flo, så jeg slapp å bære/dra kajakken så langt nedover steinfjæra. Havet kom helt opp til gresset - perfekt!

I fjæra var det flere sånne her, som jeg har bestemt meg for er fjæreplytter. Det har ikke pleid å være sånne her hos meg, men i dag var det fire stykker. De ble ikke spesielt nervøse før jeg var helt innpå dem.

Ehuset jeg bygde til ærfuglen (som uansett var for lite, antagelig) er rasert av Cato, Dagmar eller en annen stormflo. Bare små rester igjen.

Ok, på tide å komme seg i båten, ikke dille rundt i fjæra! Fristende med en tur rett ut Gavlfjorden, men det er myyye lenger ut dit enn det ser ut. Bare å glemme - dette var en testtur, som skulle være såpass kort at jeg ikke mister motet helt, men fristes ut igjen om ikke for lenge.

Etterhvert var det sånt rart skinn på vannet, da jeg snudde meg så jeg denne her! Sola var kommet opp!!! Hurra! Idiotisk at jeg ikke tenkte på det litt før og padlet andre veien, men jeg gadd ikke snu heller. (Det er strengt tatt ikke så interessant padling innover mot sentrum.)

Nei, jeg padlet heller en tur bort mot Verholmen. Den er fin, og det er akkurat passelig lengde tur når man ikke har brukt padlemusklene på eeevigheter. ;)

Forøvrig er jeg ikke særlig imponert over den Spoten, og tracket den lager. En ting er nå at den ikke lager track helt bort forbi Verholmen hvor jeg faktisk padlet - den har jo to punkt ved siden av hverandre på enden der så jeg har vel bare vært maks uheldig med når den laget punktene. Men hvorfor slutter den halvveis på tilbaketuren? Jeg er ikke akkurat dypt inne i en dal med dårlig satelittdekning?

I tillegg til fjæreplytt så jeg ender, skarv, måke av diverse sort, kråke, teist, ærfugl og selvsagt dagens ørn. Havørn. Den var STOR. Kul fugl. Det siste bevis på at jeg har vært lenge ute av drift, ser vi på bildet. Jeg synes det var litt rart at det var så mye crusha glassmanet nå på denne tiden av året - det var selvsagt ikke glassmaneter skjønte jeg da jeg hørte et dunk i båten og så litt nærmere på det som lå i vannet.

Det heter is... He he he. Is var det ikke på vannet sist jeg padlet, for å si det sånn. :) Men is er tøft. Kajakken ble også full av is, etterhvert som vannet sprutet over. Men det var ikke så kaldt at vannet i flaska frøs - eller så var jeg ikke lenge nok ute. Antagelig det siste, faktisk.

Snart action?

2011-11-25T20:02:00.001+01:00

Faste lesere har kanskje registrert en liten pause i bloggen. Det kommer av pause i padlinga. Turen til Skrova endte jo med forstuet tommel og ferge heim - og den forstuelsen satte i en stund. Så det har blitt mer av fjellturer og sånt, etterpå. Og nå er dagene rett og slett blitt veldig korte, så det er lite tid. :(

Inuken er plassert i kjelleren, har planer om å hente gammelkajakken heim for vinteren. Føler meg tryggere i den, ikke minst tør jeg å padle nærmere fjæra i glassfiberkajakk, noe som absolutt er en fordel på denne tiden av året. :)

Illustrasjonsbildet er forøvrig ikke valgt tilfeldig. Jeg heiv meg med i en fotokonkurranse, så om noen liker bildet eller bare vil gjøre meg en tjeneste, så stem gjerne på bildet. Det gjør man ved å gå inn her, og så klikke på det antall stjerner man synes det fortjener. :) (Gjerne den helt til høyre, he he he, da får jeg full pott...)

Så håper jeg det blir fres her igjen etterhvert. :)

Skjoldvær-Skrova

2011-08-21T17:40:00.001+02:00

Lørdag morgen våknet vi til stasvær, rett og slett.

Vi kom litt tregt i gang siden det var blitt så seint om natta, men det er samtidig ganske fint å kunne sløve litt utpå brygga i sånt her vær. :) (Bildet er rappet fra Odd Eirik, han tok det sikkert fordi jeg okkuperte Exped'n hans...)

Disse karene heiv seg imidlertid rundt og gjorde arbeidet som måtte gjøres mens det var fjæra sjø. Disse greiene her skal nemlig fikses! Imponerende bare å gå i gang med noe sånt, det ser vel for mange ut som et håpløs prosjekt. (Og når det gjelder enkelte - er det imponerende å komme seg opp så tidlig når man har vært så seint oppe!)

Vi skulle imidlertid til Skrova, så etterhvert fikk vi pakket i kajakkene og kommet oss utpå. Fine forhold - medvinds. Ikke store bølger akkurat, men vi dreiv nå i et par kilometer i timen sjøl om vi bare lå og kikka oss rundt, så det var god dreis uten å slite oss forderva. :)

Litt laidback her, med resten av Lofoten fra Svolvær og utover i bakgrunnen. (Det skal sies at vi padla stort sett, vi lå ikke på ræk hele turen, he he he.)

Nå har vi nådd Skrova. Ferga er på tur inn og vi padler rundt for å ta samme vei som den. Passet meg fint, for akkurat denne biten padlet jeg ikke sist jeg var der.

Nesten kommet inn, fint her. (Også rappet fra OE)

Såh, framme på Skrova akkurat i tide til å rekke butikken for påfyll av diversediverse. Og IS så klart. Kajakkene fint lagt fra oss på flytebrygga. Så langt, alt vel.

Denne her var det flere som hadde fått med seg, oljetanken som er bygget om til hytte. Det ser faktisk ut for at det går an å leie den, til og med. Snedig, utrolig hva folk finner på.

Den første av kajakkene forlot Skrova pr. rib-båt, han hadde det så travelt med å komme seg heim samme dag, kunne ikke vente på ferga som var flere timer til. Denne brygga har de fiksa bra opp siden sist jeg var forbi her, kjempebra.

Så ble det slutt på alt vel for min del. Ved utsetting av kajakken klarte jeg kunststykket å herpe tommelen såpass at det var null håp for å padle videre. Her avbildet den jækla tommelen i front, mens de andre i teamet pakker ut av kajakken min...

Til høyre i bildet står en litenversjon av feskarkona som står ved innløpet til Svolvær. Ferga er på tur inn til kai, og kajakken m/pikkpakk står klart for å være med inn til Svolvær. :(

Inuk Sur-nuk på ferga. Lite fornøyd med å måtte skysses i båt - den ER jo en båt, og vil bare frakte seg selv. Billettøren syntes at jeg heller skulle padlet, og det skulle jeg vel helst ha gjort, ja. Da måtte jeg imidlertid blitt værende i lengste laget på Skrova.

Så dette ble enden på visa denne gangen. Enda en tur med lastet Inuk, og jeg har ingen problemer med den når det er litt tyngde i. Ikke at jeg har prøvd i så tøffe forhold akkurat - men den er så rolig og fin at jeg får LYST til å prøve den i tøffe forhold. Det virker veldig ok. Ingen problemer med å ligge i ro en stund for å ta bilder o.l., så det er fine greier. Selges ikke med det første. ;)

Resten av turen vet jeg lite om, bortsett fra dette bildet jeg har rappet fra en Facebook-rapport fra Odd Eirik. Ser ut som de hadde det ganske fint, sjøl om turen inn i dag visstnok blei ganske lang i motvind. Skulle gjerne fått prøvd Inuken lastet i motvind, men det er forsåvidt greit at det ikke blir en lang strekning i første omgang. ;)

Tommelen går det forøvrig forbausende ok med. Det var nok et superlurt triks av Ragni å få fatt i is, så jeg fikk kjølt den skikkelig ned i flere timer. Tror ikke noe er brukket eller røket inni der, sjøl om det smalt godt inni der da det skjedde.

Tracket fra turen

Og så en stor takk til han som hadde det for travelt til å ta ferga, men som måtte kjøre til Svolvær for å møte ferga og hente meg, ganske straks han hadde kommet til bilen i Digermulen...

Digermulen-Skjoldvær

2011-08-21T14:09:00.000+02:00

Endelig tid for litt padling igjen, nå hadde jeg ikke vært ute i kajakk siden ASKR og det var jo fleeere uker siden. Odd-Eirik, Gunnar, Stig-Tommy og Ragni her relativt klare for start. Dette er stranda nedenfor kirka i Digermulen, fint å sette ut her om man setter bilen oppe ved veien etterpå.

Den lille lyse prikken "øverst" til høyre på sjøen i forrige bilde var forresten Hurtigruta som akkurat har vært en tur inne i Trollfjorden på sørtur. Som vi ser var det litt grålig da vi satte ut - vindusviskerne gikk under en god del av bilturen, og jeg hadde i det hele tatt vært svært i tvil om jeg burde være med. Undertegnede og vått telt er som kjent for noen ikke den helt ultimate kombinasjonen...

Men jeg ble altså overtalt av blant andre meg selv, så her drar vi av gårde. Nå var det blitt helt oppholdsvær, stille og fint, selv om himmelen var litt grå her ut fra Digermulen.

Planen for helga var ikke helt klar, men første stopp skulle være Skjoldvær. Så var Skrova målet for neste dag - og kanskje litt videre oppover Molla-øyene, muligens over mot Risvær tredje dagen. Alt etter værforhold og så videre.

Dessverre var det ikke lenger mulig å overse høstfargene som har begynt å komme. Her padler vi nedover Øyhellesundet. Litt stilig likevel å se hvordan skogen tydelig er blitt gul oppå knauser og sånt, mens resten er grønt. Litt sånn flekkvis.

En annen kul ting med å padle nedover dette sundet, var at vi så lyset! Bokstavelig talt! Vi padlet oss rett ut av det grå, mot lys og finvær. :D Steike flott å se på var det også!

Nå har vi kommet ned sundet og er nesten ved Lille-Molla, nå kan vi også skimte øyene i Skjoldvær. Ikke så stø på hånda når jeg filmer akkurat, men med last i Inuken så tør jeg i det minste å ligge i ro og filme - til og med snu meg ganske bakover!

Tatt ganske bakover! :) Så her ser vi nordover sundet.

Dagens track. (Litt merkelig kart, fordi Garmin BaseCamp er et drittprogram som gir forskjellig målestokk bare jeg skifter fra Harstad- til Bodøkartet. Upraktisk når man padler over kartskjøtene.)

Framme i Skjoldvær, her skal vi gå i land og tilbringe natten, da noen hadde kjenninger som oppholdt seg her. Inne i huset fantes det backup, og så var det utedo. Fine greier.

Brygga var også steike flott, og disse mannfolkene her er jo bare å ta av seg hatten for når det gjelder turmat. Jeg holdt på å ete meg halvt ihjel, det var så god elggryte (!) at jeg åt meg ubehagelig mett rett og slett.

Litt ost og kjeks mens vi ventet på gryta, som det tok noe tid å lage. (Men altså VEL verdt å vente på.)

Så kom hurtigruta forbi! Med lyskaster rettet vår vei, hilste den med tuting. Det er nok større sjans for at de hilser når man har folk blant seg med Hurtigrute-logo på klærne (som de da nok har fått på jobb), enn om man tenner store bål og sånt, som vi har prøvd før. (Uten Hurtigrute-folk blant oss.) Nå så de vel neppe logoen fra båten altså, de visste nok hvem som var her. ;)

Det var en flott kveld, ikke bare med Hurtigruta på tur forbi. Men lyset, og etterhvert månen også, var det skikkelig fint ute.

Etter middag (som var gaaanske seint egentlig, sjøl til kveldsmat å være) var det tid for å sette opp telt i mørtna. Eh, ja det blir faktisk ganske mørkt ute en stund helt midt på natta nå, man må huske å leite fram hodelyktene igjen når man skal på tur. Her setter Odd Eirik opp sitt telt, det så i grunnen ut til å gå ganske bra. Ja, det gjorde det vel med alle, sjøl han som endte opp nesten i en steinmur. (Han begynte å sette teltet opp i motsatt ende...)

Med meg ble det imidlertid ikke tatt noen sjanser (Yr viste muligheter for regn), så jeg sov faktisk her! Et knøttlite rom, med en liten seng, helt akkurat passelig plass til meg. Aaaahhh. Det ble ikke så mange timene søvn for vi hadde noen brødre til god underholdning utover natta (dessverre er jeg grei med fotoapparatet sånn sett så det blir ingen bilder eller film fra den sekvensen), men de timene jeg sov, sov jeg godt. :) Klar for Skrova++ neste dag!

ASKR 2011

2011-08-01T17:14:00.005+02:00

Arctic Sea Kayak Race (ASKR) 2011. I år strakk ikke helse sett sammen med værforhold til for å være med på noe ramble. Men jeg dro utover og var i Skipnes onsdag til fredag, for å hilse på de som var der og hadde regnet med å treffe meg - og bli kjent med noen nye padlere også.

Noe ubestemmelig vær på onsdag. Øverste bilde er sett den ene veien, her ser vi blå himmel og mer finvær motsatt vei. Var en smule spent på hvilken vei dette kom til å gå værmessig - og hvordan Inuken ville oppføre seg nå med last i båten. Med last er den helt annerledes enn tom, større forskjell på tom/lastet enn lastet vs. gammelbåten, faktisk. Men nå var det ikke voldsomt store bølger da, selv om det var litt noen plasser.

I Skipnes var det kun kortramblet som var kommet inn - jeg rakk å få se når langramblet kom inn i v-formasjon. I fjor var jeg jo inni spissen sjøl, artig å få sett den fra land også.

Her kommer de inn, hører man godt etter kan man etterhvert høre de synger "Ut på tur aldri sur" som de også gjør hvert år når de kommer inn på dette viset. I år lå "Blücher" med Thomas og Gøran i front, trivelig gjensyn. :)

Torsdag er fast hviledag på ASKR. Dagen startet litt grått, med rolig stemning på kaia.

I år var både Milslukern og Tequila på plass for å selge padlestæsj, skummelt fristende saker og ting hadde de med seg for salg. Tror det var en del som lot seg friste, sjøl klarte jeg å holde meg til det jeg hadde forhåndsbestilt.

Men hviledag betyr ikke null aktivitet, det er forskjellig man kan finne på. Noen gikk på Tinden, noen padlet, og så var det litt andre aktiviteter. Landslagstrener ett-eller-annet navn jeg ikke husker snakket om wingåreteknikk. Her var det helt klart interessante tips å få med seg - men jeg er visst ikke i stand til å få det utført i praksis har jeg allerede konkludert... Padler feil, og fortsetter høyst sannsynlig med det... :(

Det var anledning til å prøve surfskier, noe en del benytta seg av muligehten til. Ikke jeg, for jeg skal ikke ha noe surfski og da er det bare dumt å risikere å kunne bli fristet har jeg bestemt meg for. ;) Det man ikke vet osv...

I år var det et gjeng dansker med, de padlet flotte Arrow-kajakker. De bidro også med litt oppvisning på hviledagen. Her viser en av dem balansekunster i kajakk, mens ei av damene imponerte stort med haugevis av grønlandsruller. Han herre kar'n tok forøvrig utfordringen om å reise seg opp og stå på en fot i en surfski også, det gikk det også! Imponerende.

Sola kom frem utover dagen og det var en fantastisk flott dag.

Konkurransen mellom langramble, kortramble, camp (kurset) og race (hvorfor stiller ikke crewet eget lag forresten???) gikk i år ut på å bygge en kajakk, for deretter å padle om kapp. Her ser vi alle fire båtene i startposisjon.

To av båtene gikk ganske umiddelbart rundt, mens disse to kom seg rundt bøya og tilbake til veksling.

Så skjedde dette med den ene, men Gøran padlet iherdig inn til en høyst respektabel andreplass for langramblet med denne undervannskajakken. Interessant og morsom forestilling. :)

Kvelden var like fin som dagen hadde vært, her kommer to padlere inn fra tur.

Og solnedgangen så omtrent sånn her ut fra teltplassen min - ganske den samme som i fjor.

Fredag var det race- og maratondag. Det ble ingen av delene på meg, men da jeg kledde på meg for en liten tur utfor øya for å sjekke forholdene, hadde jeg fått pynt på padlestøvelen.

Vindstille og flatt hav, var konklusjonen.

Etter en liten kvil ble det ny tur ut, nå for å være heiagjeng. Vi dro utenfor Tindsøya og la oss der for å vente på Racet. På turen ut dukket det opp noen niser som viste seg fram. Lenge siden jeg har sett niser så nært, så det var veldig fint!

Her ligger vi og venter, redningsskøyta bar bud om at noe var nært forestående.

Vi kikket innover, så vi noe? Nei? Jo? En følgebåt! Neeei - jo! Og der? Eeeeh... Vanskelig å se, en padler blir liten på havet.

Men plutselig, i ei helsikes fart, kom de tre utenlandske storkanonene i følge forbi. Steike være for ei padlefart! Etterhvert kom de andre i tur og orden susende forbi.

Da var det bare for heiagjengen å padle innover igjen, man ville jo ikke risikere å gå glipp av en eventuell sluttspurt - de lå jo tett på hverandre de tre i front, så...

På brygga fikk man inn meldinger fra crewet ute, etterhvert med beskjed om at han som ledet løpet nærmet seg - man fulgte spent med utenfor odden.

Der! Fjorårsvinner Sean Rice alene, smilende inn mot mål. Resten av deltakerne ble etterhvert heiet inn i tur og orden. Alle gjennomførte og kom helskinnet i mål - sjølpadlende. (Enkelte så riktignok halvdaue ut, men likevel.) Slett ikke verst!

Innimellom kom det også inn noen fra maraton, med jubel hver gang noen passerte mål. :) Synes jeg dro kjensel på den her kajakken, antar noen som er innom bloggen også gjør det?

Følgebåten min sleit seg fullstendig ut på racet så den fikk seile sin egen sjø mens jeg dro hjem, i følge med noen trivelige dansker som heldigvis holdt oppe farta på meg. Tusen takk for det, hadde nok brukt dobbelt så lang tid om jeg hadde padlet alene. Minst. Artig også med et selhode som dukket opp like bortafor oss mens vi studerte kartet. :)

Trasig å ikke kunne delta på ramblet, men supert å få treffe alle disse trivelige folkene igjen. Og noen nye ansikter ble lagt til på padlefolk-lista. :) Og så var det veldig oppløftende å padle Inuken med litt last oppi. Heeelt annen båt.

Har du ikke vært på ASKR før, må du ta turen neste år. Siste uka i juli - be sjefen om ferie den uka nå med det samme. ;)

Torsdagsrace med langsveisfarende

2011-07-15T00:46:00.003+02:00

Torsdag og race rundt Børøya igjen. Gikk litt antydning til småhvitt utpå i dag, men motsatt vindretning denne gangen - ikke så ille som sist egentlig, men varte litt lenger. I gammelbåten hadde det vært null problem, men fin trening med Inuken i dag siden det kom fra siden et godt stykke.

Her er vi på tur ut, utsetting i fjæra hos Fredrik og Chipo i dag. Den ene i nye flotte surfskien, den andre i racer? I dette været? Inuk var visst "for kjedelig". (Syntes ikke vi som padla dét, men så har ikke vi blitt lei av den ennå... eller vant...)

Resten av gjengen. Helt til venstre en besøkende, det synes vi var stor stas! :D

Bildene i dag er det Remi Nyheim som har tatt, alle sammen. Nei det var IKKE for at jeg ikke tør å ta bilder i Inuk for det tør jeg (innimellom), men jeg hadde mista den lille dingsen på minnekortet sånn at fotoapparatet innbilte seg at skrivebeskyttelsen var på. :( Men Remi har jo tatt masse, så det går fint. :)

Startklare ved brua, denne gangen med to tilskuere oppå, også. :)

Kjell ferierer i området, og kjørte halvannen time hver vei for å padle ilage oss! :) Det hadde nesten vært raskere å padla rett over fjorden enn å kjøre rundt - i finvær i hvert fall. Men i dag var det nok ikke noe å ta turen over der. Særlig ikke alene!

Start! Hurtigrutemuseet til venstre i bildet. Rundt odden her kom det litt bølger fra siden. Ikke fryktelig masse, men i grunnen nok i denne tilvenningsfasen (som jeg er veldig spent på hvor lenge varer).

Vi fikk testet kameratredning på andre siden, det var iiikke så morsomt for meg som kom like bak "havariet" heller, for da regnet jeg med at jeg var neste... men det gikk faktisk bra for min del. Kjell var ikke imponert over kameratredningsfærene våre, og jeg kan godt være enig. Vi trener lite/ikke på det. Sjøl føler jeg at jeg ikke har nok styring sjøl til å manøvrere meg bort i sånne bølger en gang, med denne båten. Med "gamla" hadde det nok vært noe annet, men hadde jeg vært alene i området i dag kunne det fort endt med to stk i vannet. "Sorry, jeg har nok med meg sjøl" funker liksom ikke, vi må skjerpe oss på det der. Rett og slett. Øve.

Inuken skjente ut i dag, på surf. Det likte jeg IKKE. Det var liksom den kuleste forskjellen, at denne gikk rett fram... Men det gjør den altså ikke alltid. Men nå vet jeg det, så kan jeg være mer forberedt. Jeg ligger jo generelt høyt i sjøen siden jeg er så lett, så det kan nok være at både ror og kjøl "slipper" litt innimellom. Men det var litt spooky. (Det mest spooky på turen egentlig.) Kunne vel begynt med ballast i båten for å komme dypere så hadde vel båten blitt mer stabil, men jeg tenker litt at hvis jeg lærer meg den UTEN, så må jeg vel bli bunnsolid når den er lasta... (Som den vil være på tur.) Vi får se. :)

Så blei det en tur innom Fredrik og Chipo etterpå i dag også, baccalaoen i dag var go! Tusen takk for maten - igjen.

Et lite filmsnuttsammendrag fra i dag på slutten:

Eidet-Åsand

2011-07-10T22:20:00.000+02:00

I dag var det strålende vær, og jeg hadde egentlig ikke fryktelig lyst til å sette meg en times tid i bil. Men det meldte i alle fall tilskyende, så jeg dro av gårde likevel. Turen gikk til Eidet hvor det hadde vært en glassmanetmassakre (mistenker flo/fjære/straum for å stå bak) i fjæra, for å padle ut til Åsand. (Siste overnattingsplass før Skipnes på ASKRs langramble.)

Fjæra der er ikke perfekt for utsetting, men bedre enn mange. Lå greit i le for vinden som kom inn fjorden. Det er god plass for parkerings ved det gamle fiskebruket, og grei vei å gå ned hit.

Vi var fire i følget på klubbturen i dag (turleder Remi, Gunn, Lena og meg). Hvorfor Inuken her ligger sist her har jeg ingen god forklaring på. Skjedde flere ganger... Mystisk.

(Remis bilde tatt like etter, motsatt vei - litt bedre plassert i følget nå.)

Det KAN imidlertid ha noe å gjøre med at fotografering ikke er like enkelt lenger, hvert bilde må tas i flere operasjoner.

1. Padle

2. Ta apparatet opp av lommen.

3. Padle.

4. Slå på apparatet.

5. Padle.

6. Ta bilde.

7. Padle.

8. Ta nytt bilde, tilfelle dårlig fokus osv.

9. Ferdig, padle videre...

- Rett og slett fordi jeg snus fryktelig fort til å ligge med siden mot vinden, og det tar uforholdsmessig lang tid å snu tilbake...

En liten stopp for turguide Remis kvalmimring utenfor en (historisk, he he) odde.

Masseuttaket i Kobbvågen er fortsatt ikke pent å se på, men det funker vel for å få stein ut av. Her var det flott fjære da jeg var liten, nemlig! Som man kunne brenne St.Hansbål og sånt i!

Vi hadde valgt Åsandfjorden fordi vi trodde den lå i le uansett hvilken vindretning det var, omtrent. Den lå vel forsåvidt litt i le i dag, for det var nok enda mye mer bølger utenfor Åsandøya, men her og der fikk jeg nå testet Inuken i litt skvalp. Så langt har jeg ikke noengang tenkt "nei nå går jeg f meg rundt", bare "ups", det er kanskje et bra tegn?

Denne modige (var ikke redd oss) stormåsen (søringer, les: måke) satt i innfarten til stranden på Åsand.

Remi fikk også med de andre i sitt bilde tatt samtidig. :)

Like utfor der ligger en liten øy (Åsandøya), hvor disse søte geitene holder til om sommeren. :) Like tøff som måsen, og hakket mer nysgjerrig.

Dette er virkelig en flott plass. Som sagt er dette en av overnattingsplassene på ASKR, her er nesten ubegrenset med teltplass. Eventyrlig, rett og slett.

Tid for lunsj, og i motsetning til meg (som kun hadde en banan og en drikkejoghurt med) hadde Remi med skikkelig mat og utstyr. Som vanlig, forsåvidt. Her disker han opp med fiskegrytesuppe, det mest sjenniale med den var at han laget så masse at alle vi andre også fikk smake. :) Oppskriften får kanskje komme i Turmat-spalten her etterhvert, for den var veldig enkel - og god!

Så litt sightseeing, her noen flotte blåklokker. På sanden her vokser imponerende mange plantesorter! Skikkelig frodig, faktisk.

Remi likte tiriltungene, de var virkelig flotte for de gikk fra gult nesten til helt rødt! Skikkelige fargeklatter mot det grønne og den hvite sanden.

Sett motsatt vei...

Badstuomnen som er laget i ei av de gamle hustuftene.

Lena kjente geitene fra før og ville over for å hilse på dem. Ikke perfekt for å legge til med kajakk, så ho vassa/svømte like gjerne over. *Hutre*

Jeg syntes det så litt kaldt ut med bading, så jeg spankulerte heller videre bortover stranden og tok bilde av kule ting jeg fant der. Vi fant forresten en kul ting til, en vannleke!!!

Se bare her! En oppblåst ring, slange som har vært lappet noen ganger. Det er da ikke ulikt sånne som henger etter motorbåter i full fart om sommeren? Det måttes prøves, så vi festa slep fra Gunns kajakk til slange med Remi oppi, og så bar det av gårde. Riktignok ikke så fort, men Remi syntes det var gøy ser det ut for?

Njæææ, må ha litt mer fart enn som så, Remi har nå blitt utstyrt med åre han også, så han kan hjelpe til litt sjøl. (Det får være måte på latskap?)

Så bærer det av gårde på ny, litt større fart denne gangen?

Men hallo, ikke helt ut til havs da!!!

Nei, vi måtte heller sette kursen inn mot Eidet igjen. Egentlig var vi tenkt å krysse over fjorden og padle andre siden innover, men det ble ikke. Muligens for masse vind, eller så ble det avglemt. Vinden hadde i hvert fall ikke stilnet av fra vi padlet utover, det er sikkert. Et kort stykke var det egentlig ganske så masse bølger fra siden. Det er RAAART med denne båten, i forhold til gammelbåten.

Husvågen. Dette bildet har ingen annen misjon enn å være bevis for at jeg har vært der!

En trivelig tur, med passe testing av Inuken på forskjellig vis. Remi klarte ikke å ta meg i fartstest (han hadde dukbåten da men likevel, han har jo minst dobbelt så tjukke armer, he he) så det så. Det ville han nok klart om jeg hadde gammelbåten. (Eller om vi hadde padlet bittelitt lenger, he he he)

Avslutningsvis får vi ta med Remis bilde av denne mannlige kråkebollen. Noen som ser hvordan man vet det? Hint: frisyre...

Torsdagsrace, Børøya

2011-07-08T01:09:00.001+02:00

På tide å få testet Inuken igjen. I dag var det torsdagsrace (det er det forresten hver torsdag kl. 19 med start fra brua, om noen i området leser så er det bare å bli med) rundt Børøya, det er 7-8 km alt etter hvilken vei man tar, og det var passelig langt for en testtur.

Det har blåst og blåst en stund nå, men Børøya tar av det meste av veien. Bortsett fra når man passerer bru nr 2, rundt holmen der og et passelig stykke videre... Muligheter for passelig bølgetesting her. Men ved start, helt rolige forhold. På flatt vann går det greit å ta bilde bakover.

Framover går også greit. Til høyre i bildet er skulpturen "Dager og netter" som er en del av Skulpturlandskap Nordland - og sånn passelig herpa av forholdene.

Chipo har fått seg surfski. Den var veldig stilig, og det så ut som ho trivdes ganske bra i det nye gliset.

Følgebåten har kommet opp på siden (endelig - hvor ble du av en stund der!!!), foreløpig alt vel. Litt verre ble det da vi kom til brua - det var såpass mye hvitt ut forbi der at jeg vurderte sterkt å ta innersvingen innafor holmen. Men hva er vitsen med å feige ut fra bølgene når man skal trene seg opp i bølger? Nei, den så jeg ikke helt når jeg tenkte meg om, så det var bare å kjøre på. Mest redd var jeg for å reke på land...

Det gikk bra. Sånn høvelig. Passelig nervøs og litt ustø til tider. (Eh ja åpenbart, i gammelbåten ville jeg vel hatt med et bilde fra det stykket også...) Men det kom rettoppbølger (straum+vind) og jeg fikk litt fra siden og holdt meg i grunnen relativt greit på overflata likevel. Havnet ikke på land heller.

Surf - helt greit med denne båten, den holder jo stø kurs! (I motsetning til den gamle) Kanskje jeg til og med kan like det etterhvert... Skjønner ennå ikke helt hva som foregår når det er sidesjø, men det gikk det også. Og farta ble holdt greiere oppe med litt vind imot enn jeg ville trodd. Så kanskje går det med enda mye mer vind også, uten problem?

Fullt så vel gikk det ikke med følgebåten. Det vil si, han holdt seg nå oppå vannet, det gjorde han. Ingen hyl og skrik... Men plutselig hørte jeg "hmmm, dette kan bli interessant for nå røyk vaieren til roret". Jaja, ikke noe å gjøre med og vi padlet videre. Så hørte jeg et kraftig KNEKK bak meg - her avbildet med reserveåra i ene hånda, stumpen av den gamle i den andre...

Videre var det grei skuring. Det er helt OK med en båt hvor man faktisk får noe igjen for å dra på, det være seg flattvann eller surf. Det kan jeg like. Om jeg blir komfortabel med å ha bølger fra siden eller skrått bakfra, vil vise seg. Gjør jeg det, kommer jeg til å elske Inuk.

En koselig pause i casa Fredrik og Chipo etterpå, resulterte i noe plutselig makrellsteiking, med Remi som ivrig (og flink!) kokk. Det er noe av det beste jeg har spist på lenge. Herrejemini! Tusen takk for maten! :D

Inukschminuk!!! :D

Bjørndalsfjord i Inuk

2011-06-23T20:11:00.000+02:00

En Inuk må padles ved første anledning. Det var i dag. :) Her er det nesten klart for avpadling ved Rækøya, Bjørndalsfjord. Det var litt fjæra så vi satte ut på yttersiden av veien, på innersiden har jeg gått på grunn med gammelbåten før... (Bjørndalsfjorden er en fin testplass når det blåser fra sør og vest)

Det kan se ut som jeg synes dette er ganske fint? Ingen surleppe her.

Men det var litt heslig å ikke vite når og hvordan den bikker rundt. Og siden dette var en test-tur, så var det like greit å teste først som sist. For det virker som den går like langt som den gamle, men den sier ikke like tydelig fra og spretter tilbake som den gjør. Virket som den har ett punkt den bremser litt før den går videre - men selv om den ikke spretter bæng tilbake sjøl så var det ikke rare greiene som skulle til med åra for å rette den opp. Jeg sleit rett og slett med å komme meg rundt uten å direkte kaste meg. (Fint!)

Men jeg klarte det selvsagt til slutt, det var ikke SÅ vanskelig heller. :D Det jeg var mest redd for var litt klaus-følelse med plutselig liten cocpitåpning. Man datt liksom ikke ut direkte, men helt greit. Og veldig greit å vite at det er greit!!!

Forpjusket skjurunge. Det er bare å konstatere at "tørr"drakten overhodet ikke er tørr, verken i hals, armer - eller særlig andre steder. ;) Men det var jeg passelig forberedt på så det var ull innenfor. Og bare å sette seg i båten og padle videre.

Fortsatt ingen surleppe etter dukkert? (I iskaldt vann. Jeg fortsetter med tørrdrakt en stund til tror jeg, sjøl om det skulle dukke opp finvær. Kaldt!)

Det var bare å padle videre for å få tilbake varmen. Kameraet hadde også fått litt vann på seg. Her ser vi Ræka stikke opp, flott fjell.

Her mot andre siden. Ikke bølger akkurat, bare noe småskvalp. Jeg konstaterer at båten og jeg er lett som ei fjær - og reker av gårde tilsvarende, i vind. Som gammelbåten uten senkekjøl eller ror. Egentlig ganske håpløst irriterende, jeg kommer da rett og slett padlende på SKRÅ. Men bedre enn å legge på seg så mange kilo som trengs, antagelig. (Det ville bli veldig masse på en så liten kropp.)

Svinginga er et kapittel for seg. Jeg er ikke akkurat kjent for å være en tålmodig sjel, og det må man visst være for å svinge en Inuk. Jeg blir passelig forbannet hver gang jeg skal snu. Det var utrolig lite utslag på det roret i tillegg til at båten ikke VIL snu (he he), litt merkelig. Men så er jeg jo vant med at gammelbåten bare trenger et hint, så hiver den seg rundt i full fart. :) Vi får se om det kan vennes.

Gul eller rød? Luka mi er hvertfall større enn di. :) (Sjøl om gult er kult.)

Inuk Schminuk. :) Første turen var ikke avskrekkende. Det gjenstår å se om jeg klarer bølgetesting, jeg skjønner ikke HELT akkurat hva det er den gjør så annerledes enn den gamle. Men kanskje plutselig skjønner jeg det, og så er koden knekt. Det er en plan...

Ble en kort tur dette, for jeg ble så våt og kald.

Så langt - bra. (Men ja, det ble få bilder på denne turen. Men det var det i starten med den andre kajakken også, så det tar jeg ikke så nøye. Det kommer seg uansett.)

Inuk med ny utsikt

2011-06-23T00:17:00.000+02:00

Denne Inuken har flytta fra Troms til Nordland. Nå bosatt i Sortland kommune. Her er den nye utsikten den har fått. Mistenkelig lik min?

Nå spørs det bare om jeg ikke må stå over Moskenesøy-tur, for å padle den i den gamle mens denne ligger heime blir vel vanskelig å klare. Og det å hive seg til å padle rundt der i denne sånn uten å ha lært seg å håndtere den, er vel direkte uforsvarlig. Jaja.

Djupfjorden

2011-06-13T18:02:00.001+02:00

Været er fortsatt fint, selv om det har skya noe over i dag. Temperaturen er ok, og i dag har det vært mindre vind enn tidligere i helga. Så i dag ble padlinga prioritert. Ikke mest perfekte utsettingsplass dette, men greit å gå ned. Veien lå de fleste plasser langt fra fjæra - og høyt over. Dette er rett ved Brokløysa, og brua over Djupfjorden som vi skulle padle inn.

Her ser vi rett ut, brua vi padlet under - og ei blåse litt lenger ut. Den kommer vi tilbake til på slutten av innlegget.

Denne kule steinen lå på land, her seiler hurtigruta videre fra Sortland mot Stokmarknes på andre siden.

Så har vi kommet oss under brua og er på tur innover fjorden. Vi padler på venste side, under Brattberget, innover.

Her var det litt stilig, med rein steinur rett ved en irrgrønn gressbakke.

Idiotfugl, rett og slett. Jeg vet ikke om dummere fugl, denne her synes jeg det er litt rart finnes. Det tok dem halve fjorden å forstå at vi fulgte land innover. Hver gang vi kom for nært, flytta de seg videre innover noen meter. En zillion ganger!!! Steike dum fugl. Jeg tror rett og slett småmåsen (søringspråk: måke) er definisjonen på hvor dum det går an å bli...

Gammel kraftverkbygning, egentlig litt stilig.

Her kommer strielva ned.

Nyere kraftverkinstallasjon - brygga må nødvendigvis være her, men resten er fint plassert inni berget. Gode greier.

Innerst i fjorden kom det også ut ei elv, her var det visst morsomt å leke seg med kajakk i straumen. (Ikke for meg, jeg liker ikke straum så godt - synes den blir litt uberegnelig.)

Her ser vi strielva litt på avstand. Passelig stri ser det ut for... For målestokk ser vi den nye kraftinstallasjonen helt nede i høyre hjørne...

Her er jeg glad jeg ikke skulle på klatretur, for her har det rast ut ganske masse for ikke fryktelig lenge siden! Store steiner, og en del av det som står igjen ser også ganske løst ut egentlig.

Her er vi ganske så langt inne i fjorden og ser utsikten utover.

Litt lenger ut ser vi eksempel på gammel dritt, som man (dessverre) også ser en del av når man padler rundt. Gammel fergekai med litt diverse slengt rundt. Men området var i det minste i bruk til andre ting, noen sto der og kløyv ved da vi padlet forbi.

Og så ser kaia mye finere ut når man ser den fra mer typisk padlevinkel - under ifra. :) Her ser vi Snytindan stikke opp i det fjerne. :)

Snart har vi padlet tilbake til start - brua har faktisk litt kul sving på seg sett herifra. Ganske stilig.

Så tilbake til tidligere nevnte blåse. Noen som ser noe her?

Enn her? Joda, denne her bodde på blåsa. Der hadde den spunnet seg et nett, og det hang "mat" fast i nettet så den levde nok et greit liv der. Vi lurte litt på hvordan den hadde kommet seg ut dit til blåsa utpå sjøen, men dette kan fort være en myredderkopp. De kan visstnok gå på vannet! En jesus-edderkopp, rett og slett. (Hvis det ikke viser seg at det egentlig var Jesus som var en edderkopp, ikke omvendt.)

(Tilføyelse i ettertid: - Nå er det noen som mener at det ikke er en Jesus-edderkopp men heller en kjeveedderkopp, så da spørs det hva den har brukt slags framkomsmiddel. Kanskje noen har padlet forbi her før og satt den av?)

I hvert fall, en helt fin plass å padle. Mye hyttebebyggelse akkurat helt innerst (det går nok bilvei dit for det sto biler der) men ellers veldig trivelig fjord. Nå måtte det meste bli en opptur i forhold til Kinn, men denne her hadde nok blitt godkjent uansett. ;)

Kinn

2011-06-06T19:32:00.000+02:00

Fint vær igjen, fin dag. Skulle ut på en grei padletur, forbi Kinn og utover. Her har jeg aldri vært før - og skal heller aldri igjen. Du milde så kjedelig... Men det var fint her på stranda hvor vi satte ut, ikke noe å si på det! (Men en helt grusom vei utover dit - ikke verdt turen. Dra et annet sted.)

Medpadler peker opp mot dagens ørn - en av få fugler vi så.

Fin himmel da! :)

Sånn her så det ut hele veien utover - bjørkeskog ned mot noe steiner i fjæra - veldig like steiner. En og annen rullestrand, og forrevvent berg - ikke noe skjær eller kule steiner eller noe utoverstikkere eller noenting å se. Gørr. Tenkte å ta underannsbilder, men da jeg tenkte på det var det NULL niks nedi vannet. Kun flat sand. Takk og pris for at det var littegranne bølger i hvert fall! :D

Det var i det hele tatt en luretrikseplass, dette. Denne her for eksempel, kunne vi padlet til. Det så ikke så langt ut - men det var omlag fire kilometer ut dit... Den så ikke åtte kilometer verdt ut, så den fikk være.

Nei, vi lirket oss en halv mil bortover og så snudde vi tilbake hit til stranda, da var det evig nok. Her ligger en Finuk. (Fin Inuk...) Jeg tror jeg har fått lyst på Inuk igjen. Må nok prøvepadle en igjen om ikke for lenge. Aller helst snarest, og i litt bølger.

Men det blir ikke forbi Kinn...

Teistpollen

2011-06-02T23:31:00.002+02:00

Egentlig ikke i humør til padletur i dag, grått og trasig. Men strengt tatt ikke i humør til noe som helst annet heller i dette grå været, så da er egentlig padling det greieste. :) Satte ut ved Bøveien, for en tur til Teistpollen på andre siden av fjorden. Fant meg en perfekt stein for "brygge", eineste noen hadde satt den langt opp på land da vi kom i retur... Eller var det blitt fjæra...

Medpadler hadde visst tatt bilde av meg på den flotte brygga. :) Ser apparatet hans reagerer ganske likt på fargene på en sånn grå dag som mitt gjør.

Selv om det er le av fjellene her, var det litt vind, men det bygger seg ikke akkurat opp store bølger. Men man for raskt bakover i motvinden, om man stoppet for å ta bilde... Her ser vi innover Teistpollen.

- Og her ser vi utover. Sandset midt i bildet, her setter man gjerne ut når man skal på ASKR.

Ganske fint innover her. Som seg hør og bør så vi teist her (Teistpollen må jo ha teist!), men det var nok enda flere løvsangere. Hørte trilling og tralling av løvsanger hele veien både innover og utover. Det kan jo ha vært én stalker-løvsanger så klart, men jeg tror nå heller det var en hel gjeng som bodde der. :D

Ganske stilig stein der, mye rødt i den.

Kul topp, artig bekk.

Tripp-trapp-foss...

Som ikke er så veldig stor, egentlig. :)

Det blir ikke allverdens til bilder i gråvær. Det er egentlig ganske klart vann her og jeg kunne sikkert tatt kule undervannsbilder med bedre lys - men så har man en god grunn til å dra tilbake en annen gang, heller. :)

Kalsnes-Skjervøyan

2011-05-24T23:47:00.003+02:00

Skulle på padletur i dag, det var i grunnen fint vær men det ble jo helt blikkstille før vi kom oss ut. Det var litt spørsmål om hvor hen, men på en sånn dag er det kun en ting å gjøre - ut mot havet!

Speider etter bølger eller noe som bryter...

Spor av storhavet! :) Her lå skummet som på et nytappet skumbadekar. :)

Mer skum og skjær, ikke uten grunn at det heter Skjærvøyene kanskje?

Endelig litt bevegelse i havet. Her ute er det litt liv uansett hvor flatt hav det ellers er! (Og derfor blir vi aldri lei av å padle her.)

En liten filmsnutt av "blikkstille hav" utafor Skjervøyan. Mest for å få med lyden, bilder er så stille!

På Store Skjervøya er det også en flott liten strand man kan gå i land på. Fra både innsiden og yttersiden av øya, faktisk. Denne gangen kom vi inn fra yttersida, her ser vi utover fjorden.

På tur ut igjen så jeg forresten en steinvender igjen! Denne karen hadde ikke dame da, som den forrige hadde. Men så pussig, sist tur så jeg en for første gang, og neste gang var altså også neste padletur. Kanskje jeg har sett sånn fugl flere ganger, uten at jeg har visst at det var den? Men det må ha vært på avstand, i så fall, utseendet ville jeg husket. Men nå har jeg lært meg lyden, så nå skal jeg kunne kjenne den igjen sånn også.

Og her ser vi innover mot land. Fint den veien også. På tur innover traff vi først en oter svømmende, den svømte så nært at jeg begynte å bli i tvil etterhvert om det virkelig kunne være en oter eller det bare var en tangklyse som kom drivende, men så dukket den. :) Da vi rundet øya og hadde den kjedeligste biten igjen, og jeg sleit selvsagt med framdriften siden det var så flatt - dukket nisa opp! (Jeg hadde etterlyst den på tur utover, samme stykket...)

Så var man kommet helt i land. Denne her fant jeg et lite stykke bortafor der vi satte ut. Kult jernskrammel.

Taen-Ulvøyholman

2011-05-22T21:05:00.004+02:00

I dag var det tur til Ulvøyholman, endelig. En tur jeg har villet dra på siden i fjor vår - der ute hekker nemlig havsula, som jeg kun har sett bilder av. Nydelig fugl. Og så er den ganske kul da, som bare hekker rett på en steinholme, 6 km fra nærmeste "land". Tøffing!

Det møtte opp et par nybegynnere på turen, men det var nok litt for drøyt for dem å bli med. Da bør det være en finværsdag. En viktig del av padlinga er vel også å kunne innse sine begrensninger og ta hensyn til det. 12 kilometer (det ble nå 15 tilsammen til slutt da) kan fort bli langt i åpent hav, bølger og dønninger om man ikke har prøvd det før.

Det lå byger mot Lofoten og truet, og en liten stund begynte det å auke på med vinden, men det ble heldigvis bare med det, og så roet det seg ned igjen. Men det var såpass at jeg padlet på for å være sikker på å få sett havsula før jeg måtte snu! Helt ypperlig sjø for meg i dag, akkurat passelig veldig artig samtidig som jeg slapp å slite på meg hauverk. ;)

Dessverre ingen tvil om at de som måtte snu gikk glipp av en flott tur. Da vi nærmet oss, kom det først en enslig havsule som tydeligvis speidet etter hva vi var slags folk. Den sirklet et par ganger rundt oss, og dro tilbake til de andre med beskjed. Etter noen minutter kom det en større gjeng flygende på samme viset, og holdt følge med oss videre utover det siste stykket.

Og så, endelig var vi der. Havsulekolonien! Fantastisk flotte fugler. Var ikke klar over at de var så store. Jeg har jo bare sett dem på bilder før, og da er de enten i lufta eller på en stein - uten noe som egentlig viser størrelsen.

Været var bokstavelig talt skiftende. Disse mørke skyene truet, men vi ser flott blå himmel til høyre her. (Dette er videre utover fra Store Ulvøyholmen) Fantastisk flott å se på!!!

Vi padlet forbi holmen og lå en stund i flåte og bare dreiv forbi, mens vi nøt synet av havsuler som kom flygende. Enkelte kom skikkelig nært, og kikket nysgjerrige på oss med hodet på skakke. Og mens vi lå der klarnet det opp og sola brøt gjennom - det var nesten magisk! Det var i dag vi skulle dit ut, akkurat nå, det kan det ikke være tvil om.

...

Ubeskrivelig

More magic...

På tur tilbake kom vi forbi denne her på ræk. Noe større enn det egentlig ser ut for her. Den lå inni noen brott så den fikk ligge i fred for oss. Men det er vel egentlig ikke bra at sånn skjit driver rundt løst på havet. Kanskje vi finner den i fjærsteinan om noen dager. Det var generelt mye dritt i havet i dag - sikkert pga. storfloa. Lofoten har sendt all skjiten turistene har lagt igjen, hitover, nå som vinden sto denne veien, antagelig... ;)

Forbi en liten holme da vi nærmet oss land, forlot jeg følget mitt for å se på en liten fugl jeg syntes så interessant ut. Det var den også for meg, jeg har ikke sett den før - og jeg kom helt nært innpå den også, etterhvert viste det seg å være to stykker faktisk, et par.

Jeg tenkte med det samme jeg så den på noe i heilo-familien, sandlo eller noe sånt - men har nå bestemt meg for at dette må være en steinvender. Nydelig sak det også. :)

Kikka lenge på fuglen, men så måtte jeg nå igjen padlefølget mitt, så vi kom nå til land ilag til slutt. Litt klabb og babb i landinga for bølgene sto rett inn her men det er jo bare fint å få trent på når det er sandstrand i det minste. :)

Fabelaktig tur!

Vik-Kistholmen

2011-05-12T23:32:00.000+02:00

En strålende dag, rett og slett. Formen ikke helt på topp, men en liten tur skulle bare være sunt ifølge fagfolk. De har gjerne vett på ting, så da får man høre på det. :)

Denne stranda har man nok sett før, om man har fulgt bloggen min en stund. Det er fint å sette ut i Vik (Hadsel), eneste ulempe er at det er litt steinete akkurat ned fra veien - og så kan det være litt bølger inn på stranda her. Men herifra kan man padle ut til Skjervøyene, videre helt over fjorden til Bø - eller bare krysse vika og padle bort forbi Holmsnes og det som ligger utfor der. (Eller sågar svinge videre mot venstre og padle til Stokmarknes som ligger på Hadseløya vi ser fjellene på her.)

I dag padlet jeg og min medpadler rett over vika, og langsetter land bortover til holmen som heter Kistholmen ifølge kartet. Rett over vika kommer man forbi denne her, ei solid uvershytte. Her står nok været ganske kraftig på til tider, da kan man sitte trygt inni her og ha det koselig og passelig skummelt. (Fra hovedveien kan man gå langs fin vei og sti helt ned til denne.)

Noe nærmere Holmsnes sto denne her midt på en grønn mark - har den mistenkt for å være gåseskremsel. Gåsa lander jo i store flokker i Vesterålen for tiden, på vei til Svalbard. Det kan være ganske snaut på markene når de har spist seg ferdige, så det er ikke usannsynlig at det er denne man her prøver å skremme. Eller kanskje det var kajakkpadlere? Vel, vi gikk nå ikke i land så kanskje det virket. ;)

Her ser vi fra Silsandholmen over til Bø, med Gaukværøy og Litløy utfor. (Der forbi padler man på lang ramble på ASKR.)

Flott mønster!

Litt kjedelig å vente på at han padlet rundt, men det gjorde seg så mye bedre med en padler i bildet. ;) Og så fikk jeg jo tatt bildene ovenfor i mellomtiden, he he. Her ser vi snurten av Silsandholmen, bebyggelsen blir Stokmarknes/Tømmervika, på Hadseløy.

Kjapp men flott maitur!

Innerst i Steinlandsfjord

2011-05-04T21:32:00.000+02:00

En ørliten padletur i dag også. Har ikke helse til noen langtur for tiden, men småturer skal være bare positivt, så da var det bare å hive seg med når man ble invitert. Turen gikk til Steinlandsfjord i Øksnes, vi satte ut innerst i fjorden. Padla litt utover på andre siden, og tilbake igjen på denne siden. Det var noe grått og kjølig, men uteluft er nå bedre enn inneluft uansett. ;)

Et lite stykke ut ble jeg plutselig padlende alene, karen bak meg hadde stoppet helt opp - ja sågar tror jeg han padlet baklengs et stykke. Joda, noe blankt var oppdaget i fjæra... Hva kan det være? Tauet lå fast i tang og stein, ikke råd å få laust med åra nei, her må man på land!

Tadaaaa! Et flott lite kajakk-anker i rustfritt materiale. Det lønte seg å ta turen på land. (Jeg synes nå det hadde vært morsommere om han ramla i vannet, hadde blitt mye bedre bilder av det... Men neida, det gikk så greit så.)

Bekker og elver har voldsom lyd - rett og slett fullstendig overdimensjonert lyd. Denne lille bekken hørtes ut som en brusende elv. Men den var litt fin, med det at man så den nedover nesten hele veien.

En liten vik inne i fjorden, like før rasteplassen.

Dette tok mesteparten av tiden i dag - pannekakesteiking! Jeg har nemlig fått meg nytt kokeutstyr, og det måtte prøves. Det hadde nok vært enklere å steike heime og så heller varme opp. For det lure med settet er at det er lite og kompakt (to små kasseroller med lokk, og gassboks/brenner går nedi) - og da blir pannekakene også veldig små!

Vi steikte og steikte, men ble egentlig bare mer og mer sultne...

Men godt var det!!! Disse flaskene med syltetøy på er utmerket for å ta med seg på padletur.

På campingvognplassen var det forskjellig- enkelte spikertelt var store som hytter - noen så til og med ut til å ha anneks også. Jaja, noen trives best faste plasser på land (nei, campingvogner har ikke nødvendigvis skilter), mens andre trives her og der til vanns. :)

Sigerfjorden

2011-05-02T20:50:00.000+02:00

Endelig på tur med kajakken igjen. Det har vært mye andre greier i det siste, men nå passet det med både kropp og anledning. Hodepine trengte en luftetur - og en lett, rolig tur i dette været er nok den beste medisin for det meste.

Stortinden vi ser rett inn Sigerfjorden ligger fortsatt snødekt og flott!

Flotte farger og kontraster med fjære og fjell, himmel og sjø.

Her ser vi ut fjorden, tettstedet til høyre og i den disige bakgrunnen kan vi skimte Sortland by.

På Åserøya sto dette rakkelet her, som vi lurte på hva var for noe. Gikk ikke i land for å sjekke det nærmere, så jeg lurer fortsatt.

Nå kan det ha med at det er flere måneder siden siste padletur, men jeg syntes altså at det var helt fantastisk flott i dag! Hæ? Ja?

"Kem de va de derre folkan i de småe båtan?" "Æ veit ikkje, men de rodde nu som et helikopter. Kanskje de hadde styrta fra himmeln? De så nu litt sånn ut også, der de kikka opp imot det rakkelet som står oppi lia her..."

Fiiint i vannskorpa...

Her ser vi rett inn fjorden. Det var litt kul himmel, så ut som det ene fjellet hadde hosta røyk, og så lå det en stripe på tvers hele veien. Tøft.

Skogsøya rundt

2011-02-20T23:19:00.001+01:00

Skogsøy, sett fra Smines

Det har blitt lite padling i det siste. Det har vært mye kaldt, og så har jeg en rygg som er litt ustabil, så jeg tør ikke helt. Men nå har den vært ok noen dager, og så ble det sånt her vær! Kom meg ikke av gårde til padletreff på Andøy i helga, da når noen da legger ut "trøstepadlingstur" for de som ble heime, så var det bare å hive seg rundt.

Mot Tinden og vestsiden av Skogsøya så det litt spooky ut, men det tok vi ikke så tungt. Vi skulla padle østsiden nordover, og vår plan var at dette bare skulle dra forbi imens. :) Deilig at sola er tilbake, det er så mye lysere og lettere å ta bilder. (Selv om det snøhvite er litt tricky.)

Og joda, på siden mot Sommarøy og Myre var det strålende sol! Det kjentes i armene at det har vært lite padling i det siste, var ikke sikker på om jeg kom særlig langt i dag. :( Men vi padlet av gårde i rolig tempo, så gikk det over etterhvert. (Tipper likevel at det kommer til å kjennes godt i morra! Må padle litt oftere.)

Elingen kom skummelt nært en periode, her ser vi faktisk regnbuen over fjellet. Kom ikke så godt med på bildet, men den VAR der, sverger!

Nordsanden, den har jeg bare hørt om. En ganske stor bukt vi måtte forbi, med litt småsur vind ifra siden. Men fint var det, med sola på dette viset.

Elingen strøyk som planlagt forbi før vi kom rundt på nordsiden. Men her begynte det å bli litt sjø også, og det merktes at jeg ikke har padlet særlig i sånt i det siste. Tok litt tid før det ventes, og da jeg hadde vent meg til det kom vi videre rundt og så ble det verre så da turte jeg egentlig ikke mer. Men så bannet jeg, og det hjalp. Men det var egentlig helt fint altså, ikke masse sjø i det hele tatt - men man glemmer visst litt av hvordan det er.

Her har vi kommet rundt, og ser lykta på Våje. Og plutselig hører jeg "Ser du hva som har skjedd!" Den gamle, rustne lykta har blitt skiftet ut. :) Ei flunke ny lykt sto der.

Hytta på Våje. Så annerledes det ser ut der (også) på vinteren. Men fint! :D

Fra hyttedøra, mot Sørsand.

Vi fulgte otersporene fra støa opp til hytta.

Fra de andre dørene, sørover - men litt lenger mot vest og.

Når man åpner dørene i front er det så fint å se ut av hytta at de måtte visst opp, sjøl om vinden kom derifra. Sjøl måtte jeg rett og slett legge meg, for da jeg skulle fyre i ovnen gikk ryggen til streik. Etter litt avslapping blei den såpass at jeg turte å prøve meg på tur heimover, jeg vil helst ikke havne i klubben for de som måtte reddes fra Våje. ;)

Den flunke nye lykta der ute, i litt kult lys og skyer. :)

Dette vakre skuet hadde vi på tur heim. Det ble imidlertid ikke mange bildene fra heimturen. Vi stoppet og tok disse bildene av det flotte lyset, men det bleknet helt i lyset av den tragiske rasulykken her i området, som vi fikk vite om mens vi var på hytta. :( Da får man ikke til å nyte sånt, man mest bare registrerer.

Med tanker til de pårørende og venner - til minne om en jeg ikke kjente.

Det er nesten så man får dårlig samvittighet for å ha vært på en sånn fin tur til vanns, når andres tur til lands helt samtidig, endte så fryktelig.

Ting skjer plutselig og uventet, og vi kan jo huske på at ting kan skje plutselig og uventet til vanns også. I dag var vi to som padlet ilag, selv om det hadde vært enklest for meg å sette ut aleine, heimefra. Begge ville helst padle sammen med noen - det er jo vinter og alt. Det er nok lurt, man vet jo aldri helt hva man kan komme ut for - vi må bare huske på det. Husk!

Arctic Sea Kayak Race (ASKR) 2011

2011-01-28T20:49:00.000+01:00

Jeg ser at mange kommer innom bloggen min på søk etter noe om ASKR for tiden. Det kan kanskje ha noe med at nettsiden deres er blitt hacket, og ligger nede for tiden. Det blir altså ASKR i år også! Siste hele uka i juli som vanlig, det vil si 25.-29. juli (uke 30).

Nettsiden har blitt grundig hacket, så man må starte ganske så på nytt, men man håper på at det skal få påmeldingen opp å gå uti neste uke. Så det er bare å prøve innimellom. Ellers er det gruppe på Facebook hvor det sikkert blir lagt ut melding når den er oppe og går, den ligger her.

I mellomtiden kan man kikke litt på linker og innlegg jeg har laget, i egen kategori på bloggen her. :D

Bli med! Det er superskøy!

Heime - Vikøya

2011-01-15T16:21:00.001+01:00

Solfarger sørover

Sola er snart tilbake. Når man står opp og det ser sånn her ut, er det jo umulig å bli værende inne.

Fine farger også mot nord/øst, hvor månen holdt til.

Egentlig tenkte jeg å kjøre til nabokommunen for å se sola (der skal den være mulig å se nå), men underveis syntes jeg det så skyete ut rundt horisonten, så jeg ombestemte meg.

Lyset måtte brukes - det ble selvsagt heller en padletur.

Før jeg kom meg av gårde hadde lyset endra seg - det er ikke lenge til sola klatrer helt over fjellene, men ei ukes tid til må vi nok vente. Borti her kom et en skarv og fløy rundt meg, att og fram. Lurer på om skarven har sånne speidere som flyr ut og sjekker ting som kommer padlende...

Skyfri himmel er flott, men det er faktisk enda flottere med skyer, så lenge de ikke dekker hele himmelen. Her ser vi mer bevis på at sola er nær - den skinner oppi fjellene.

Fast innslag på turene er denne her, teisten. Selv om det nok er den fuglen jeg kommer nærmest innpå, er den ikke så lett å få bilde av med mitt lille fotoapparat. Men her er den, selv om bildet ikke er så bra. Like kul i vinterdrakt som sommerdrakt.

Det var FLOTT ute i dag!

Vikøya har jeg lenge hatt lyst til å padle rundt. (Den lave i forgrunnen her.) Men så er folk veldig masete om at jeg må holde meg langs land nå på vinteren og bla bla bla. Sant nok, det er tryggest, ting kan skje selv om det er stille, osv. Men jeg padla nå ut der likevel, det var bare en (drøy) kilometer ut, siden det var så fint vær. Det gikk bra.

For at ikke andre skal være like dumme som meg, tok jeg bilde så man får se andre siden, he eh. Sånn ser det ut på andre siden av øya. :) Her satt det ei diger ørn med hvitt på stjerten oppi det ene treet da jeg kom. Så veldig mange ørn i dag, det er altså veldig flotte fugler. Blir aldri lei av å møte på havørn, selv om vi etterhvert har veldig mange av dem.

Så kom jeg til lesiden av øya, og dreiv bare bortover. Hørte plutselig noe splæsjing, men så ingenting. Etterhvert syntes jeg å kjenne igjen splæsjinga, og begynte å se mer nøye etter. Straks jeg begynte å se nært meg istedenfor lengre unna, så jeg hva det var. Disse to oterne her, dreiv på med noe. Så kult tenkte jeg, de er ikke redd meg, og fiska opp kamera. Men saken var nok at de ikke hadde sett meg ennå, for da de åpenbart så meg så begynte de å frese... Uhøflig oppførsel på innbyggerne her på øya.

Bortved Risøyrenna dukket det etterhvert opp en båt, jeg lurte først på om jeg hadde tatt feil av klokka, at det var Hurtigruta som kom likevel. Men den var alt annet enn hurtig, jeg tror jeg kunne padlet like fort. Etterhvert kom KV Harstad ut sundet, gikk bort til den andre og la seg. Det viste seg å være slepebåten Crusader. Hva de holdt/holder på med aner jeg ikke. Litt etterpå kom Redningsskøyta også den veien ifra, den bråker altså noe allmektig. Jeg ble lei av trafikken der ute, og padla heim.

Denne har jeg tatt bilde av før, men jeg synes den er like fotogen fremdeles. Og den ligger jo alltid i havn når jeg padler forbi der, lurer på om den er i bruk noengang.

Fin tur. Rakk akkurat heim igjen til å se de siste fine fargene på himmelen, og såpass tidlig at jeg slapp å leite fram hodelykta.

Heime-Kvalsaukbrua

2011-01-09T16:18:00.000+01:00

Da er padleåret 2011 endelig i gang her også. I går var det fint ute, men jeg var for slapp. I dag ble det rett og slett en tur over sundet, bort til Kvalsaukbrua. (Og litt videre også, faktisk, men så ble jeg betenkt i forhold til mørket og returen, så vi snudde.)

Vi kom litt seint av gårde, så det var egentlig for mørkt til å ta bilder på turen. Her ser vi over sundet, var litt kule skyer. Det var litt vind i dag, motvind over, medvind på retur. Perfekt, sånn sett. Men det kjentes godt at det ikke er så ofte jeg padler for tiden, og at det er et par uker siden sist nå. Puh!

Lite bilder i dag som nevnt, men vil du se mer fra strekningen så kan du jo se på forrige tur den veien, det ligger mer om her.

Jennestad - og TUSEN!

2010-12-26T14:41:00.002+01:00

Flott lys i dag, klarvær men litt småskyer her og der. Denne formiddagen skulle ikke soves bort! Her skulle det padles, enten til like oppunder tusen - eller akkurat passert. Det hadde jeg ikke helt klart for meg da jeg satte ut litt seinere - det var jo fristende å bli "ferdig med det" (hvem vet nå hva slags vær nyttårshelga bringer), men så hadde det også vært litt kult å passere tusen akkurat på nyttårsaften også. Vel, jeg satte kursen mot Jennestad og så fikk lengden bli akkurat så lang som den var blitt når jeg kom heim til naustet igjen. :) Bra plan.

Da jeg kom ned til naustet var det tydelig at oteren har feiret i hvert fall deler av jula der. Men Otrus sjøl var ikke tilstede, så jeg vet verken hva han fikk i julegave i år, eller hva som sto på menyen på julaften. Det bare aner meg at det var noe fisk...

Jeg ventet til det var blitt ganske lyst før jeg gikk ned til naustet - men ikke for lyst, for det er så kort tid nå om dagen, at da blir det ikke lange turen. Og så er det jo de fineste fargene akkurat i skjømminga. :)

Dette ser kanskje mystisk ut for mange, men dette er altså padlefangeren borti nabolaget. Jeg hadde et lite sammenstøt på en tur i mars i fjor. Da var det bittelitt mer van, sånn at den lå aaakkurat under vannskorpa, så jeg bare kjørte rett opp - og da sitter man bra fast. Nå har jeg altså dokumentert djækeln, og merket meg hvor den er hen. ;)

I dag var det rett og slett steike flott uansett hvilken vei man snudde seg!

Jeg hadde en liten plan om å padle innover mot Vikosen, til jeg kom til is. Vanligvis pleier jeg bare å padle hit til Jennestad. Men så viste det seg at jeg traff på isen allerede her ved Jennestad, så da ble det vanlig rute likevel... (Steike som det bråker når man padler gjennom is!)

Jennestad gamle Handelssted sett fra litt uvant vinkel kanskje... I hvert fall uvant for landkrabber vil jeg tro.

Retur, fortsatt like flott. Skulle gjerne hatt med Hurtigruta her i bildet, men for det første var det en sånn liten båt i dag (Lofoten), og så gikk den ganske langt ut herifra. Så om den er med her (jeg husker sannelig ikke) så er den nok ganske umulig å se.

Et stykke borta for her var det jeg så oter en av de første gangene. Det var ingen oter samme plass i dag - men like etter jeg passerte, hørte jeg noe som beveget seg i fjæra like ved. Ottar!!! Joda, det var jammen meg en oter, den må ha vært skikkelig nært da den oppdaget meg, jeg var jo helt inni fjæra og padlet akkurat da. Den hadde fått skikkelig fart på seg før jeg så den - det blir ikke lysere nå om dagen enn at oter, fugler og sånt går i ett med stein og tang. Hadde aldri sett den hvis den ikke hadde fått panikk - selv om den var stor!

Videre heimover var det bare transportetappe, bortsett ifra ei ørn som satt på et skjær ganske like ved, den fikk jeg sett på ganske så nært hold. Det var ei god, gammel ørn, skikkelig stilig ei.

Da jeg nærmet meg heime ble det ganske klart, at enten kom jeg akkurat til å nå tusen - eller akkurat ikke. Her var det ikke lenger snakk om kilometer, men hundremetere. Like før jeg nådde fjæra heime tutet Hurtigruta, og så passerte jeg tusen nesten i det samme!!! (Det er ikke tull en gang! Dog, det KAN være at de ikke visste om min tusengrense, men at de tuta for å få folk ombord før de skulle gå fra kai...)

Sånn ser det foreløpige resultatet ut, og nå tror jeg ikke jeg gidder å padle mer. I hvert fall ikke før til neste år... ;) Jeg kan da vel ikke ødelegge dette kule tallet? (Men hvordan overgår man å padle akkurat til tusen? Det er jo det kuleste tallet!)

Det var på tide å lukke naustdøra for i år. :)

Ei fin romjul og et godt, nytt padleår ønskes alle som er innom.

Julaften-tur

2010-12-24T14:42:00.000+01:00

Det er jo straks jul, så man har ikke allverdens med tid, men jeg sneik meg en liten tur utpå i dag likevel. Sniker meg sakte innpå det store målet for i år, så får vær og humør i romjula bestemme om det nås. Her teller hver eneste kilometer. Ganske overskyet i dag, men det var nå fint utpå likevel. :) Har blitt mildere i det siste, så det var en FLOTT, kort tur. :D

Ha ei god jul alle sammen!

Solsnu!

2010-12-21T15:40:00.001+01:00

Sommerfugl i vinterland...

Det ble ikke noe padletur til Våje i dag, i anledning vintersolverv. :( For mye å gjøre på jobb. Riktignok sier kalenderen at solsnuen ikke er før i morra (like etter passert midnatt), men det er neppe lettere å få fri i morra - så det får bli et annet år.

Men, jeg fant plutselig en del små videosnutter imellom bildene mine når jeg leita etter et! Blant annet denne snutten av sommerfuglen jeg fant halvdruknet i overflata på en padletur i påsken. Trivelig gjensyn. Så får vi se om det blir gjensyn med kajakken i løpet av jula - jeg synes ærlig talt det er passelig svinkaldt for tiden. :(

Var det ei kveite?

2010-12-02T22:01:00.002+01:00

Nordnorsk kveite - var det ei sånn jeg så, var den stor! (Illustrasjonsfoto...)

På turen til Kvalsaukbrua for ikke så lenge siden, så jeg jo noe litt rart. I blogginnlegget fra turen skriver jeg følgende om hendelsen:
"Atmed den ene holmen oppdaget jeg forresten en ganske avrundet, ganske stor, grå (delfinfargeaktig) stein som lå sånn akkurat i vannskorpa like bortafor meg, fant ut at jeg skulle unngå å padle på den. Det viste seg å være passelig lurt, for plutselig forsvant hele steinen... Aner ikke hva det var for noe, men en stein var det i hvert fall ikke."

Siden har jeg lurt på hva det kunne være. - Jeg har kun fått ett forslag, men det ene forslaget har jeg fått fra flere personer, uavhengig av hverandre. Kanskje det er noe i det? Kan det ha vært ei kveite?

Det påstås at det innimellom observeres kveiter som ligger i overflata. (Og soler seg?) Denne lå i hvert fall ikke med buken opp i så fall, det er nå helt sikkert. Jeg har ikke sett kveite med delfingrå farge - men det sies at kveiter kan ha litt forskjellig farge, etter hva slags bunn den er på. Og det ER en del kveite her i sundet, etter sigende. Men om det var ei kveite jeg så, må den ha vært bra stor! (Kult!)

Jeg tenkte først, at hvis det var ei kveite så var det nå dumt jeg ikke så det med en gang, og at jeg heller ikke hadde med en klepp - men det var jammen heldig og! Det kunne blitt en litt drøyt spennende opplevelse...

Men litt spennende var det jo uansett, med et sånt lite mysterium. Har grubla på det helt til nå, jeg. Kanskje var det ei kveite. Eller en mini-spionubåt... He he. Får vel neppe sett den igjen og sjekka fasit, så jeg kan jo da velge fritt hva jeg tror på. :)

Så det var ei kveite. Og den var ENORM! ;)

Hva tror du?

Heime-Jennestad t/r

2010-11-28T15:58:00.000+01:00

Nok en fantastisk dag, lysmessig sett. Stille på vannet, og kul frostrøyk. Ja, det var nok rundt ti minus i dag - jeg har egentlig bestemt meg for å ikke padle når det er så kaldt, men jeg sjekket ikke før jeg var kommet på land igjen. ;) Det er forresten et lite jubileum i bloggen min i dag - dette er innlegg nummer 100! Det betyr nok ikke at jeg har padlet hundre turer, for jeg har jo noen innlegg om utstyr og sånt her også. Men det nærmer seg antagelig. :)

Denne båten lå utpå sundet, og der lå den helt til jeg kom på land igjen. Det var også den eneste båten som var ute og fartet, ikke en gang hurtigruta passerte i dag. Ganske typisk da, når jeg skulle følge langs fjæra i dag - hadde jeg tatt turen rett over, hadde de vel kommet... ;)

Denne søtisen svømte rundt bortafor naustet. Så noe lignende lenger bort også, da jeg var kommet utpå. Minusgrader er kaldt, men snøen som ligger nå har sine (få) fordeler. For eksempel ser jeg veldig tydelige spor etter oter, det var det ikke sist helg. Så den siste uka har den boltret seg i fjæra her, skikkelig masse spor!

Jeg padlet først sørover til Sjøhussenteret, for å ta bilde av denne her med frostrøyk og greier. Her pleier det nemlig å sitte masse fugler - ofte skarv, men noen ganger hegre. (Og noen ganger kråker, men det teller liksom ikke helt...) De fleste fløy selvsagt da jeg begynte å fikle med kamerabagen, men de to øverste ble sittende igjen for å være grei med fotografen.

Forresten litt for kaldt til å drive med speilreflekskamera, for den kamerabagen kom det jo vann på, som frøys til is, og det måtte jeg skrape løs med neglene når jeg skulle åpne den - iskaldt! *Hutre*

Så snudde jeg, for det var jo nordover mot Jennestad jeg egentlig skulle. Men jeg har hatt litt vondt i skuldra i det siste, så jeg testa gammelåra litt i dag. Den funka fint hit bort, så jeg padla bare videre mot Jennestad uten å bytte. Dette her er utstikkeren ved Sjøhussenteret, her ute pleier turistene stå og kikke seg rundt. Fint utsiktspunkt.

Månen var på tur ned, men jeg hadde den med meg halve turen. Ganske stor for tiden, veldig flott. Her ser vi Jennestad til høyre i bildet. z

Det var en del fugl utpå i dag, men bare de vanlige. Ganske mange skarv, en del ender og ærfugl, og selvfølgelig teist. Jeg burde nok padle mer i området her, for de fleste var ganske skeptiske til folk i kajakk, virket det veldig som. (Eller så synes de gule åreblad er skumlere enn svarte?)

Denne øya tenkte jeg i vinter, at "den skal jeg padle rundt til sommeren". Vel, det kan man vel konkludere med nå, at det blei ikke. Men det kan bli når det blir lysere igjen. :) Akkurat i dag hadde jeg ikke ork nok til det.

Så var jeg framme! Jennestad gamle handelssted. Jeg hadde ingenting jeg skulle gjøre her annet enn å snu, så jeg gjorde nettopp det.

Og sånn ser det ut andre veien... Brygga her er faktisk til salgs akkurat nå, hadde jeg hatt en masse millioner til overs skulle jeg kjøpt den og fikset her.

Vi må forresten se litt nærmere på denne tangen! Se så stilig!!! Jeg er ikke spesielt glad i frost, men rim og frostrøyk ER veldig stilig da. Det bare ER det.

Så, da ble det ei drøy mil i dag også. :) Nå er jeg helt i rute!

Heime-Kvalsaukbrua

2010-11-20T15:15:00.001+01:00

Jeg hadde et håp om å få meg en liten padletur i dag, og da jeg sto opp var været helt som jeg hadde håpet på. Ganske så stille vann, og nydelige farger på himmelen. Jeg tenkte å padle rett over sundet her, og innover her vi ser i bildet - til brua ved Kvalsaukan litt lenger inn.

Så lenge det ikke er helt overskya, gir skyene bare ekstra fargespill og mønster på himmelen.

Jeg hadde litt jeg måtte gjøre i sentrum før jeg kunne komme meg av gårde, på tur heim derifra kom til og med regnbuen fram på himmelen! Ikke helt vanlig på en sånn dag, men fantastisk flott!

Det var ikke så mye som skulle pakkes, det var bare å komme seg ned i naustet. Heldigvis for ryggen min var det ganske stor flo (er vel fullmåne i morra), så jeg slapp drasse den så langt for å komme meg til vannet. Isete og glatt var det også, men det gikk bra - null tryning... (Men en del nestenulykker, he he)

Tangbeltet i fjæra var fullt av rim.

Utrolig flotte mønster, rett og slett. Skulle nok tatt med speilrefleksen ned der for seriøs knipsing, men så var det om å få vært på tur mens det var lyst... Nå er klokka tre, og det er nesten helt mørkt, så det var lite tid å gjøre på. Hast i vei!

Her er jeg kommet over til Strand-siden av sundet, her fant jeg - en strand...
- Hadet sola, ses vel neste gang godt uti januar antagelig.

Jeg padlet rundt noen småholmer her, kikka litt på teist og etterhvert dukket det også opp et selhode som var ganske nysgjerrig. Tror det var en sånn storskolt. (Havert?) Her kommer Hurtigruta inn til Sortland - noe hitfor den i bildet ser vi en pitteliten, svart flekk - det er en sånn storskolt. Muligens den samme, det spurte jeg ikke om.

Atmed den ene holmen oppdaget jeg forresten en ganske avrundet, ganske stor, grå (delfinfargeaktig) stein som lå sånn akkurat i vannskorpa like bortafor meg, fant ut at jeg skulle unngå å padle på den. Det viste seg å være passelig lurt, for plutselig forsvant hele steinen... Aner ikke hva det var for noe, men en stein var det i hvert fall ikke.

Her ser vi målet for turen, brua ved Kvalsaukan. Bildet er tatt utover. Det viste seg at denne brua har kule bruføtter, ser ut som man kan padle gjennom dem greit hvis det ikke er så veldig flo. Da skal jeg rett og slett padle hele brua en gang det passer. :) Kan man padle under, må man jo gjøre det.

Det var nydelige farger hele turen. Her på tur heimover, sola på tur helt bort. Ikke at den var så veldig oppe i dag, det er jo av de absolutt siste dagene vi kan se den her i år.

Sortland city i solnedgang... Siste båt på en stund har passert, så nå var det bare å stresse over. Det var en del båttrafikk i dag, da må man passe litt på når man skal krysse rett over.

Ja, da har jeg tatt enda litt innpå, det blei ei drøy mil i dag og. Ikke verst, når man egentlig har ryggtrøbbel. (Men det viste seg at trapper og vanlig gange er mye verre enn padling, så jeg tror jeg holder meg til padling, he he.)

Guvåghytta-Straumsnes

2010-11-09T15:17:00.002+01:00

Da vi våknet søndag, var det helt vinter på Guvåg også. Kajakkene fulle av snø, jeg hadde heldigvis husket å ta trekket på så den ikke ble helt full. Lettere å koste av det som ligger oppå. Fortsatt knapt et vindpust, mulig meteorologisk har hatt julebord nylig? De kan ikke ha vært helt på stasjon da de kom med varslet for helga, i hvert fall.

Det var bare å koste/måke fram kajakkene, og pakke alt stæsjet nedi. Nå var det tid for heimtur!

De to fra Harstad padlet i dobling, og skulle følge litt inn Jørnfjord. Det samme med Hans, de skulle alle tre tilbake til Guvåg og bilene der for heimtur. Remi skulle inn hele Jørnfjord, mens jeg skulle følge med så langt inn som jeg gadd, og så utover på andre siden av fjorden helt til Straumsnes.

Det var godt med publikum da vi satte ut fra støa, gjengen som bodde på naustloftet var på tur ut. Noen av dem var allerede ute i kano.

Så bar det av gårde, i ganske overskya men likevel fint vær. Og blankstilla... Til min ikke enorme begeistring.

Dobling er kjekt, da kan man "spleise" på padlinga. Brei og stabil, og godt med plass oppi en sånn.

Her var det ikke et snøfnugg da vi kom...

Vi måtte selvsagt padle den smale renna rett forbi Guvåg. Det tok sin tid da vi skulle gjennom her med Lang Ramble på ASKR, med fire kajakker gikk det litt kjappere. Ikke var den så veldig smal heller denne dagen, det var skikkelig flo. Men slike snarveier er skøy uansett. ;)

Resten av gjengen på tur mot Røsnes. Vi padlet forbi og helt til Haugsnes, da de andre fant det best å snu.

(Hadde jeg vært bak Remi nå, hadde jeg fått et typisk "åre ut av ørene"-bilde...)

De andre hadde ikke før forlatt, så kom det en eling. Og det ble så smått litt vind imot, sånn at vi fikk gufset i fleisen. Det var bare å balle buffen foran ansiktet, og dra lua godt ned i panna.

Det var skikkelig så det lavet ned etterhvert - og hagl! Store hagl!

Jeg fant det best å krysse over der fjorden var smalest, for nå lavet det ned antagelig som på fredag da Remi snakket om null sikt... ;) Haglene var etterhvert så store at det skikkelig plasket når de traff overflaten - og ikke smeltet de heller, de ble liggende i overflaten og samlet seg i små flak. Passelig disgusting vær.

Heldigvis var det bare en byge, og så snart den var over ble turen like fin igjen. :) Her sitter en ørn i et tre og funderer på hva den skal finne på. Det var mange ørner å se denne dagen (ikke for det, vi ser jo ørner så godt som på hver eneste tur her, men det varierer jo hvor mange), både i lufta og her og der sittende på land.

Jeg hilste på en oter som kom svømmende også, og en haug med teist, og disse skarvene satt her og slappet av. Oteren var ganske uhøflig, den forsvant idet jeg sa hei. For godt. Tulling. Så auka det på med vinden, ganske samtidig som jeg fant ut jeg skulle padle ut til Finnøya for å gå på do, så jeg ble nesten sittende værfast der ute for det kom rett fra siden når jeg skulle krysse til Straumsnes. Men heldigvis ble det ikke verre enn at jeg så det forsvarlig å dra alene over der - men å forlenge turen syntes jeg ble drøyt, det kunne jo auke enda mer på.

Totalt sett blei det passelig med mil nå i helga, så er det bare 4,3 mil igjen. Vi får se om det går. :)

Innlegg dag 2 her.

Kajakk • Padling • Friluft • Natur • Vesterålen • Sortland • Padlemia • Tur • Padletur • Kart

Hellfjord

2010-11-08T19:24:00.004+01:00

Her ser vi utover fra Guvåghyttenaustet - kajakkene ligger nå trygt langt opp på land...

Før jeg dro av gårde på fredag, meldte yr.no 12 mm nedbør på lørdag, og opp i stiv kuling på utsatte plasser. Det var imidlertid ikke noe som lignet på det været da vi våknet. Vi var klare for tur til Hellfjord.

Med tjukk fjellduk og god sovepose er det ok å ligge i telt fortsatt.

Remi sov godt i teltet, i bakgrunnen her ser vi bygningen med utedoen og badstua, samt et rom til som antagelig brukes av de som har tilsyn med hytta. Vi glemte imidlertid av hele badstua, ja ikke jeg da men de som har interesse av sånt. Men den så veldig fin og koselig ut.

På tur inn til Guvåg.

Det var fortsatt ganske kaldt, håndtaket på kajakken min blafrer ikke i vinden her på bildet - det sto sånn... Frosset i litt kul stilling. Her ser vi Remi på tur inn mot Guvåg, hvor vi skal treffe Hans (han var jo på hytta fredag, men gikk ned da siden det var mørkt) og Ulrika, som skal bli med inn Hellfjord.

Dagens rute

Bildene denne dagen er dessverre av luguber kvalitet. Ser litt ut som man har brukt maleri-filter i Photoshop egentlig. Det kommer av at jeg ble gjort oppmerksom på en kjempebra (trodde vi) funksjon på apparatet, hvor den tar raskt bilder etter hverandre hvis man holder knappen nede. Siden apparatet er så treigt, fant jeg ut at dette var jo genialt, jeg kunne bare ha det stående sånn hele tiden. Aberet var - at oppløsninga da samtidig ble satt ned fra 12mp til 3... Rett og slett begredelig, så den funksjonen kunne de like gjerne drite i - SÅ dårlige bilder er bare for jævlig. Synes ikke det holder til bloggbruk en gang, jeg.

Guvåg

På Guvåg ventet Hans og Ulrika, Remi gikk i land for å hjelpe til med bæring mens jeg knipsa bilder. Det så tydelig ut på bilen til Ulrika at det hadde vært mer snø innerst i Eidsfjorden, så jeg funderte på hva vi kunne vente oss inne i Hellfjord, av den slags.

Sett ut kaia på Guvåg...

Kan man padle under? Ja, da må man jo padle under... Sånn er det bare. Ser det ut som man kan, så må man sjekke om det stemmer.

De to siste hadde planer om fjelltur, men da vi svingte rundt og inn starten av Hellfjord, fant vi dem her fortsatt på leit etter stien. Den fulgte de visst aldri, men det ryktes om deilig eplekake med heimlaga krem, antagelig på Smak på Vinje?

Et av få bilder med meg sjøl på - fint at noen kommer på å låne mitt apparat. :)

Bilde samme plass, tatt motsatt vei. :) (De to siste padla strake veien, bakom øya til venstre.)

Liten pause midt utpå fjorden.

Her er gjengen på tur inn Hellfjord samlet igjen

Her ser vi rett innover. Det ble mer og mer snølagt jo lenger inn vi kom, som jeg antok. Temperaturen sank også etterhvert - bombesikker på det, uten at vi hadde termometer med. Sola var oppe ganske lenge, det gjorde turen ekstra flott.

Der det kan padles imellom, må det padles imellom... Her kommer Hans fykende på tvers samtidig.

Ganske stor brennmanet. Jeg hadde planer om å stikke hånda ned i det iskalde vannet for å ta bilde av den, men så fant han tråder helt borte ved åra der, så jeg fant ut at det ikke nødvendigvis var videre smart. Så dette ble i grunnen det beste bildet av den.

Padlere på tur i sola.

Disse to tok mer strake veien, mens vi andre padlet mer langs fjæra og kikka på ting og tang på nært hold. Blant annet fant vi et glorete tau som vi tok med oss, det er vel ingen andre som rydder der inne.

Vi måtte selvsagt padle helt inn i fjorden - det vil si, den aller innerste tarmen som liksom går "baklengs" fikk være. Jeg så den, det holdt. Og heeelt aller innerst var det ganske tjukk is, så den fikk også stå igjen. Jeg var uansett kommet lenger enn jeg har vært i vanlig båt.

De andre gikk i land her for pause, men det var svinekaldt og en god del snø, så jeg lot dem bare få holde på der og returnerte. Det viste seg å ikke være så dumt, for de pauset omlag nærmere en time, og det var jeg så overhodet ikke innstilt på.

Utoverpadlinga var like flott som innover, selv om sola var litt mer bak skyer nå. Det er mye teist i området her nå, jeg synes det er en flott fugl. Fin om sommeren, når den er ren svar og hvit i fjærene, men også nå på vinteren hvor den er mer ujevnt hvit/grå/svart. Og så er de ikke så kjempesky, så man får sett dem på ganske nært hold noen ganger. Dukker de under så kommer de gjerne opp igjen ikke så langt unna.

Aldeles nydelig, og helt stille på vannet hele dagen. Stiv kuling ble vi kraftig snytt for, og ellers hva andre vindtyper som finnes også. Knapt et drag i lufta, rett og slett. Noen har antagelig vært dritings på yr.

Etterhvert kom også de andre tilbake til hytta.

Jeg kom tilbake til hytta som var tom, og fikk slappet litt av i fred og ro. Det er godt innimellom. Spiste mat først, før jeg la meg til å lese litt i ei bok og spise potetskruer. (Ja, jeg hadde fått plass til både det og saltstenger! Uten knus!) Fikk fyrt opp i ovnen igjen, til de andre kom tilbake.

Utpå ettermiddagen kom de siste også, en gående og to padlende. Nå var vi blitt en passelig gjeng, og hadde en hyggelig kveld. Vi hadde også besøk fra gjengen som bodde på naustloftet, noen voksne og en drøss med unger, lånte langbordet i hovedhytta når de skulle spise.

Det ser kanskje noe mystisk ut, dette, men vi ser altså på dagens bilder. Og når fotoapparatet sitter tapet fast til åra, så må jo den sitte på når man skal se på kamera også... Det var et par stykker som var nære ved å få seg en kakk i hodet når apparatet skulle overleveres til andre, men det gikk bra. :) Om noen har sett bilder i bloggen her til tider, av en padler sett bakfra - med en åre ut av ørene - så ser vi altså her hvorfor. Når apparatet holdes opp, så blir det sånn...

Nok en fin dag på Guvåghytta. (Fredagsinnlegget ser du her) Og enda var det en dag igjen av helga. :)

Kajakk • Padling • Friluft • Natur • Vesterålen • Sortland • Padlemia • Tur • Padletur • Kart

Straumsnes-Guvåghytta-Lyngøya

2010-11-08T14:59:00.005+01:00

I helga skulle det være padlesamling på Guvåghytta i Bø i Vesterålen. Padleklubbene Harstad og Vesterålen skulle møtes her, og jeg hadde ordnet meg fri på fredag sånn at det skulle bli ei skikkelig langhelg med padling. Værvarslet hadde vært variabelt - men generelt guffent, men det fine med Guvåghytta er at man kan komme dit også til fots, sånn at alle kunne delta uansett vær.

Vår faste turleder skulle ta turen over Eidsfjorden, mens jeg hadde planer om å starte fra Ringstad. På grunn av været fant han ut at han skulle heller kjøre til Bø og sette ut innerst i Jørnfjord, og så møte meg på Ringstad og så skulle vi padle ilag til Guvåghytta. Alt vel så langt.

Dagens rute for min del.
(Strekninga fra Guvåghytta til Straumnes er ganske likt utdrag fra dag1 på ASKR)

En times tid etter ringte telefonen fra Oppsåta... Her er noen kortfattede utdrag:
- "Det er tett snødrefs her - null sikt!"
- "Jeg vet ikke om jeg gidder likevel..."
- "Nei, jeg lurer på om jeg bare skal ringe Siri og avlyse hele helga."

Dette var da mannen som skulle ligge i telt! Vel, bortsett fra at jeg muligens kan ha utbrutt "Pingle!" valgte jeg å passelig ignorere dette passelig tafatte våset, og kjørte av gårde. Det er jo for dumt å avlyse en hyttetur fordi det ikke er vær til å ligge i telt, he he. Underveis skjønte jeg litt hvor motet hans forsvant hen, det var et helsikes føre på veien. Men jeg kom velberget fram, og pakket alt stæsjet ned i kajakken i sklett og skjitvær.

Flotte grastuster i sol på skjær rett ut av Straumsnes.

- Så, straks jeg begynte å bli sånn passelig klar, tittet sola fram! Helt rått. Jeg kom meg utpå, og leita fram telefonen. Padlekompis var kommet til Ringstad (rett over), jeg kunne se ham et øyeblikk etterpå. Så padla vi av gårde mot Guvåghytta.

Kart, GPS, reserveåre. Klar for padling.
(Vennligst overse åresnora som ligger fint opptulla, avglemt til venstre.)

De nye muffene, vintervarianten (de andre er av tynn nylon, disse er neopren) funker kjempefint. De holder meg god og varm på hendene når det ligger rundt null og like under. Jeg antar jeg må ha noe mer inni hvis det nærmer seg ti minus, kanskje. Og så skal jeg venne meg til å ha noe annet på dekk, som jeg kan ta på hendene når de ikke er på åra. (For eksempel hvis man havner i vannet. Da er det viktig å ikke ha bare hender.)

Flott himmel sett forbi Straumsnes mot Hadseløya.

Haglbyge over Jørnfjord.

MEN så var det tid for en ny byge - denne gangen var det ikke sklett som ble servert, men hagl. Her kunne man kanskje skjønne hva han hadde ment med dårlig sikt tidligere på dagen. Heldigvis fikk vi elingen sånn høvelig i ryggen, så vi fikk god bør da vi kryssa Jørnfjord, og vi slapp haglene piskende i ansiktet. Denne dagen.

Flott himmel speiler seg i sjøen.

Men da elingen hadde passert, ble det flotte farger og stilig himmel igjen! Sola titta såvidt fram innimellom også.

Her er vi fortsatt på tur til hytta. Etter at Remi hadde fått satt opp teltet sitt (ja, for det BLE telt i det været!), og en ganske kjapp lunsj, tok vi en snartur over fjorden, rett over her som vi ser på dette bildet. Vi vurderte såvidt å dra helt bort til Skjervøyene men i og med at det var begynt å skjømmes allerede da vi satte ut - og min hodelykt lå godt nedpakket - var det nok smartest å bare padle til den nærmeste øya. Lyngøya, som den heter.

Guvåghytta og naustet. Robåter og kanoer for utlån.

Så ankom vi Guvåghytta. Vi var de første som kom denne helga, så det var helt stille her. Men det hadde vært folk der om natta, så det var fortsatt litt temperatur i hytta. Og mer ble det da vi hadde fyrt opp. (Jeg besto fyringstesten ganske greit.)

Mens vi ventet på at de andre skulle dukke opp, spilte vi Scrabble - som ingen av oss kunne. Reglene var selvsagt borte... Men vi fikk det da godt til likevel. Etterhvert dukka Hans opp, og utpå kvelden kom det enda to stykker til - riktignok uten kajakker. Men det er lov, det er det som er så fint med denne hytta, den ligger sånn til at man kommer greit til både fra sjø og land.

Remi inntar fortjent middag, etter en del mils padling.

Så vi blei fem stykker denne første kvelden. Vi koste oss med god mat og drikke, og trivelig padleprat og annen prat. :) Det blei imidlertid passelig tidlig kveld, for vi skulle jo alle opp neste dag for å padle, gå på fjell eller hva man nå hadde mest lyst til. :)

I ellevetiden var jeg forresten en tur ute, da blåste det en del igjen - rett inn støa. Vi hadde dratt båtene våre godt opp, helt med baugen i naustdøra - men jeg syntes vannet plasket så mistenkelig nært oss, selv om vi mente vi hadde vært innom på floa (mange meter lenger ned) tidligere på dagen. En nærmere titt viste at teltsoverens kajakk lå og duppet med akterenden, han måtte vekkes i tilfelle det ikke var full flo ennå. Det var nok tryggest å flytte kajakkene opp ved siden av naustet, ja.

Kajakk • Padling • Friluft • Natur • Vesterålen • Sortland • Padlemia • Tur • Padletur • Kart

Mat på tur

2010-11-04T20:41:00.004+01:00

Rekespising på Risværturen - definitivt inne på topp 3!

Hver gang jeg skal på tur over litt tid - altså en som jeg må ha litt mer mat enn for en kort stopp på - får jeg samme problem. Jeg kommer ikke på noe som helst mat å ta med! Nesten en slags blackout. Så nå lager jeg dette innlegget, sånn at jeg har noe å slå opp på når jeg trenger idé. Kanskje blir det flere matinnlegg etterhvert, vi får se. :)

Det største problemet når det kommer til mat, er imidlertid plass. Kajakken min er liten, og når jeg har tatt med det obligatoriske av telt, sovepose osv., så er det lite plass igjen til mat. Kokeutstyr har jeg nedprioritert... (Kan ta med en sånn vannkokedings, men kasseroller er for store til å komme gjennom plassnåløyet mitt.)

Reker, m/stæsj (avocado, frøloff, hvitløksmajones og hvitvin)
- Fantastisk deilig turmat. Hadde vel egentlig ikke plass, men en pose reker kan i verste fall stappes foran pedalene. :) Kan virkelig anbefales.

Morrpølse/spekemat. Holdbart og godt. Kan brukes både til pålegg, eller bare som snacks.

Baccalao. Praktisk mat, man skjærer og ordner og så putrer det bare uten mer styr, til det er ferdig. MEN det er mer for folk med plass til store kasseroller...

Fiskekaker. Enkelt og greit - kan både grilles på bål og spises på brødskiva. Enkelt, praktisk og godt.

Pastamat under forbereding. (Risværtur)

Pastawokegryte... Krevde litt forberedelser (tingene kan jo skjæres opp på forhånd da) og masse remedier, men det så veldig godt ut!

Polarbrød. Praktisk brød, for det smuler ikke. Og så er de runde, så de passer så fint for å få ned i lukene, he he. Ganske gode.

Syltetøy på flaske. Superpraktisk for å ha til polarbrødene.

Kokt egg. Husk kaviar...

Wrap. Kjempelurt og godt. Kan lages ferdig og spises som den er (kald, eller lag den i aluminiumsfolie så den kan varmes opp) - eller man kan lage en boks med salat, og ta med kjøtt og lefse for seg selv. Lager man litt ekstra salat, så vips har man ekstra måltid der...

Fler tips mottas gjerne. ;)

Kajakk • Padling • Friluft • Natur • Vesterålen • Sortland • Padlemia • Tur • Padletur • Kart

Ny, frisk tur

2010-10-31T21:54:00.002+01:00

Hadseløya, Lofotfjellene i bakgrunnen. (Horisonten er bein, det er havet som buler til høyre.)

Det var friskt utpå i dag også, selv om det ikke var så mye vind som i går. Men vinden hadde snudd sørlig, det vil si at den kom inn fjorden så bølgene fikk bygge seg lenger opp. Nydelig vær, faktisk ganske varmt. (7-8 grader i lufta)

Rett ut mot Lofoten, sola i ferd med å gå ned.

Sola i ferd med å gå ned, utrolig flott å se på. Dessverre var jeg nødt til å prøve å IKKE se så langt bort - det var ganske rotete sjø. Akkurat når man kommer utfor Snarsetvågen er det ett eller annet med straumforhold eller sånt, som gjorde at bølgene kom alle veier ifra samtidig. Padlet rett utover, og utfor noe skjærgreier der ble bølgene heldivis enige om hvilken retning de skulle komme ifra. :) Så slo de seg heller sammen, og blei større. (Dønninger.)

Sett mot Skjervøyene, Kalsnes og Holmsnes-området.

Det blei en kort tur på grunn av "teknisk" feil på utstyr. Men alle monner drar, i jakten på runde tall. Her på tur innover, det hadde heldigvis roet seg litt for her kommer vi akkurat inn i det rotete (bølgemessig) området. God fart innover, med vinden i ryggen. Kort tur, men bølger er jo veldig artig da. :) (Men det er vanskelig å ta bilder i slike forhold, særlig nå som jeg har muffer som går litt oppover armene, det begrenser litt.)

Kajakk • Padling • Friluft • Natur • Vesterålen • Sortland • Padlemia • Tur • Padletur • Kart

En frisk tur i dag

2010-10-30T17:48:00.004+02:00

Sett mot Stokmarknes, eling på vei.

Lite bilder i dag. Rett og slett fordi det var så masse vind og bølger - når jeg hadde anledning til å dra opp fotoapparatet, så var det ikke noe action å ta bilde av lenger... Før vi kom helt ut i blåsten kom det en mink svømmende, de er passelig nysgjerrig så vi fikk snakke en god stund med den i fjæra. (Den svarte ikke.)

Her ligger vi i le av noen holmer, Hadseløya er i ferd med å forsvinne i en eling, og vi på tur tilbake til start igjen. Det var lurt, for det auka på når elingen nærma seg. Kortere enn først tenkt, men det blei ei mil likevel. Og så har jeg første gang skikkelig kjent en bølge ta skikkelig tak i kajakken, ikke bare skylle over og bråke, true og sånn. Det var litt stilig. (Så lenge de ikke klarte å få meg rundt.)

Da har jeg passert 900 i år, og 1000 begynner muligens å bli innen rekkevidde? :D Spørs hvordan været blir utover...

Kajakk • Padling • Friluft • Natur • Vesterålen • Sortland • Padlemia • Tur • Padletur • Kart

Shopping og rar oversettelse

2010-10-29T14:31:00.001+02:00

Jeg har kjøpt nye padlesaker og ting. Dro en tur til Harstad på Tequila, der har de innspurt på høstsalget nå og det passet jo meg fint. Jeg har ikke hatt hastverk med å kjøpe padlejakke (eller -bukse), for jeg har jo tørrdrakt. Men det hadde vært kjekt å ha i varmere tider, med litt ustabilt vær. Det vil bli så mye lettere å justere med ett klesplagg fra eller til, om jeg ikke må av med hele drakten. Så, da endte jeg opp med denne finfine jakken her, som kostet under halvparten av hva den har gjort. :D Gode greier.

Kjøpte også vintermuffer for å sette på åra, sånne i neopren. De jeg har brukt til nå er bare tynn nylon, og det er allerede litt kjølig. De klistrer seg fort oppetter fingrene, og det blir neppe noe særlig når det blir minusgrader. Håper å unngå votter (for jeg vil helst få holde direkte på åra!) en smule lenger med det.

- En litt rar ting med den butikken er at de gjerne har en pris i nettbutikken, men når man ser på kvitteringen etter å ha handlet der (jeg skal snart begynne å sjekke i butikken, heller...), så har man gjerne betalt en høyere pris enn det som var oppgitt på nettet. Det har skjedd to ganger på rad nå, faktisk, så sjekk gjerne pris først om man skal dit. Ikke at det er mye det står i, men det er jo rart.

Mystisk fenomen!
- Så til noe merkelig jeg oppdaget her i bloggen nylig. Det er ikke uvanlig at folk rundt om innbiller seg at Vesterålen er i Lofoten, eller omvendt, eller at det er det samme, eller noe i den retning. Og ingen av delene er jo ikke inngjerdet, så det er jo ikke så lett å holde styr på hvis man kommer andre steder fra.

Men det henger altså ganske enkelt ihop sånn at Lofoten er øygruppa sør i utstikkeren på norgeskartet, mens Vesterålen er den nordlige delen av utstikkeren. To øygrupper, tett i tett. Med forskjellig navn.

Ganske enkelt så langt. Siden mange sliter med det, har jeg passet på å presisere i høyremargen her i bloggen at det meste av min padling foregår i Vesterålen. Jeg har også fått meg sånn Google-oversetter, fordi jeg så at det også var utenlandske gjester innom her. Da er det at det rare skjer!

- Vesterålen blir altså til Lofoten på engelsk! Det er det frekkeste... ;) Det er jo nesten som å oversette Pål til Per på engelsk. (Hvordan skulle noen da vite hvem jeg skrev om.)
Enda rarere er kanskje at hvis jeg skriver Vesteraalen med to a-er istedenfor å, så blir det oversatt til Vesterålen med å på engelsk... Pussig?

Jaja, jeg holder altså til i VESTERÅLEN, ikke Lofoten. ;)
(Og nå er jeg spent på hva dette oversettes til...)

End of story, god padlehelg! :)

Ett år i kajakken

2010-10-21T09:16:00.006+02:00

Først i oktober var det ett år siden jeg padlet tur i kajakken min for første gang. Så nå tenkte jeg at det kunne være artig å se hvor hen jeg har padlet, i løpet av det året. Derfor har jeg nå samlet alle sporene (det vil si de fleste turene, noen ganger har man jo glemt gps heime eller gått tom for batteri) i en fil, for å se alt samtidig. Det var litt artig.

Nå ser jeg enkelt hvilke områder jeg har vært mye i - og hvilke som er på gjenstår-lista. Det var nyttig, for noen plasser har jeg rett og slett glemt av at jeg ikke har vært. Fikk meg et par overraskelser. :) Enkelte ting glemmer man bare av. :)

Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.
Jeg har plassert min blogg i Sortland på norske bloggkart!

Kajakk • Padling • Friluft • Natur • Vesterålen • Sortland • Padlemia • Tur • Padletur • Kart

Vik-Skjervøyan

2010-10-17T17:50:00.004+02:00

Turleder går i land.

Klubbtur fra Vik til Skjervøyan, med ein sveip innom Holmsnesområdet. Her måtte turleder i land, GPS fri for batteri... Det går jo ikke an... Man må jo vite hvor langt man har padla. ;)

Mens vi andre venter...

Ganske blikkstille og gråvær da vi starta. Bak her skulle man vel normalt sett kunne skimte både Bø og Skjervøyene, men ikke denne dagen.

Skjervøyan såvidt i sikte!

Da vi skulle fra Holmsnesodden og mot Skjervøyene auka det takk og pris på med vinden, så det ble litt bevegelse i sjøen. (Her har vi vel såvidt begynt å skimte noe av Skjervøyene der borte i det grå.) Forresten så vi en oter en liten stund før vi kom hit, den dreiv og leika seg (eller jakta mat kanskje, spurte ikke bare så den holdt på) like ved noen skjær. Stas!

Kartet over området vi padla.

Kul bølge!

Her fant vi en fin grunne som laget en kul bølge, uten at den brøyt.

Denne her runder vi akkurat når vi kommer inn mot stranda vi pleier å pause på, jeg synes den er veldig kul! Tøff fasong, stilige farger.

Her er de andre klare for ilandstigning på stranda. Jeg liker jo Skjervøyene veldig godt, har vært her flere ganger tidligere. Se mer f.eks. her. Passer i forskjellig vær, og kan absolutt anbefales.

"Manetlik på strand 1"

Her ser vi utover på andre siden av øya. Ganske så fint!

De fant seg en fin plass oppi haugen, i ly for vind og vær. Selv var jeg bare en kjapp tur i land og spiste et eple (Polarbrødet viste seg å være muggent! Ingen høydare...), så dro jeg ut på vannet igjen.

Mannfolkene tok det litt lenger tid med nemlig, for de tenker jo bare på én ting. Sånn sett kan det være vrient å være eneste dame på tur, men det er jo bare å ta konsekvensen. Begriper ikke hvorfor de er så opptatte av det, men. Mat, mat, mat, det er liksom det som gjelder... Vel, de fikk sitte der med maten sin mens jeg padla videre. ;)

"Manetlik på strand 2"

Mens mannfolkene åt all maten sin, tok jeg en liten runde på yttersida. Det var jo endelig blitt litt småbølger, da så jeg ikke helt poenget med å sette seg på land. Litt bølger, men lite dønninger så det var helt ypperlig å padle helt inntil skjærene for å se. Kult!

Etterhvert var mannfolkene ferdige med å ete, og kom seg på sjøen igjen de også, padla innmed land for å se nærmere på stein og berg de også. Det vi nå oppdaget, var at vinden hadde snudd! Jaja... Etterhvert blåste det ganske godt opp, og vi fikk rett ut en god peising imot. Jippi!!! Men det ble lite bilder da kan man si... En ørliten pause med åra, så var det bom stopp og baklengs, så det var bare å padle på.

Den største fordelen var imidlertid ikke at bølger og vind er artig, men at vi da fikk medvind heim. Nå mister jo jeg litt av motivasjonen når vinden er med, for da kommer jeg jo liksom fram uansett om jeg padler eller ikke (så da kan jeg jo like godt drive med vinden, bare...), men det ble nå noen surfer innimellom likevel. Her er vi nesten kommet tilbake til utgangspunktet. Se så kult, trærne står helt i stil med alle de røde naustene! Det er ekstremt masse rognebær i år, ser det ut for.

Ser kanskje ut som et mystisk kart, dette. Det er turene jeg fant i farta, i området her. Ganske tettpakka med spor...

Snedig turvin?

2010-10-13T21:26:00.001+02:00

Denne her var litt snedig. Rødvinsflaske (i plast) med skrukork - og glass! (Også plast.) Og så er den bare på 2,5 dl, så man drikker neppe for mye av den. ;) En padlevin, med andre ord. (Ja, ikke mens man padler altså, det synes jeg ikke er spesielt lurt. Men når man nå sitter ved bålet om kvelden, for eksempel. Det går an.)

Hardys Stamp Shiraz Cabernet Sauvignon heter den. - Om den er god kan jeg imidlertid ikke svare på, den er ikke min og jeg hadde ikke hjerte til å forsyne meg når det var så lite. Men når man er på tur smaker jo det meste bedre enn ellers uansett?

Bildet er forøvrig arrangert, hehe. Man kunne liksom ikke presentere en turvin på innendørsbilde. Og ja, vi har fått snø her nå. Det har vært kjipt vær i det siste, derav lite padling for tiden - og heller denne typen innlegg her i bloggen... Noe må man jo ta seg til. (Det skal sies at jeg VAR tenkt meg på surfetur i helga, men så falt turleder ifra så da... ble det ikke noe av.)

Fotoapparat - Olympus Though 8010

2010-10-12T23:04:00.001+02:00

Da Olympus Though 6000 sluttet i tjenesten, måtte jeg ha nytt vanntett fotoapparat. Vanlig kompaktkamera med undervannshus får jeg rett og slett ikke i lommen.

Jeg kjøpte først et Panasonic Lumix DMC-FT2, men på grunn av brukererfaringer som denne her, sørget jeg for å kjøpe på Elkjøp slik at jeg hadde en måneds returrett. Jeg valgte å benytte meg av den. For det første syntes jeg ikke det andre hadde opplevd med kameraet fristet å utsette meg selv for. For det andre sleit jeg faktisk litt med å få gode bilder - og kvaliteten var hovedgrunnen til at jeg valgte å prøve det i det hele tatt. For det tredje ble jeg helt bestemt på at jeg MÅ ha et fotoapparat med deksel foran linsa. Etter en halv tur med grå bilder fordi jeg hadde satt fingeren over hele linsa uten at jeg merket det, og en anledning hvor jeg gikk med apparatet i lommen og så ikke kunne bruke det pga. støv, var saken klar.

- Og da var det ikke så mange valg, Olympus er av få (om ikke eneste, det vet jeg ikke) som har dette.

Ikke perfekt
Det blir ikke perfekte bilder. Sliter med motlys, og lyse objekter når det ikke er superlys, som det forrige. Men jeg så jo på Lumixen at det er bare slik vanntette kameraer er. Det er også noe tregt ved oppstart - men det ble raskere da jeg slo av visning av "Olympus"... (Jeg vet da hvilket merke det er, trenger ikke se det hver gang jeg slår på.) Det er også tregt når du har tatt et bilde, før du får ta neste. (Hjelper ikke særlig å slå av visning av bildet du nettopp tok heller, viser svart skjerm en stund mens den lagrer, uansett.)

- Men, det funker ellers fint! En annen stor fordel med det er at det har en del innebygget minne, slik at man faktisk får tatt bilder selv om man drar på tur og har glemt minnekortet. Det kan vise seg å bli ytterst kjekt, tipper jeg!

Trollfjord-filmer

2010-10-06T14:31:00.000+02:00

Raftsundet sør

2010-10-04T19:32:00.004+02:00

(Dag1 av turen her) Søndag så det sånn her ut på marka utenfor teltet. Det hadde nok vært ei kjølig natt, ja, selv om jeg sånn høvelig holdt varmen i tynn sovepose med tjukk fjellduk utenpå (og noen lag ull på), men dette så kaldt ut. *Hutre*

Vi hadde bomma litt i forhold til morgensola, men ikke så mye. Vi sto vel bare litt for tidlig opp. ;) Den kom litt utpå morran, og da ble det straks veldig mye varmere. (Takk og pris!) Det var nok lurt at vi la oss her på Brakøya midt i sundet, istedenfor inne i Trollfjorden for eksempel. Der må det ha vært SVINkaldt.

Sola er kommet, og frokosten var god.

Så var det bare å pakke i kajakkene og komme seg utpå, litt seinere enn beregnet - men det var jo fint vær, hva er det da å stresse etter...

Vi padlet langsmed land bortover mot Store-Molla, og en plass fant vi denne lille pollen, skjermet fra det meste. Veldig fin plass inni her, det eneste som manglet her var en hvit sandstrand. Her kan man ha det skikkelig fint! Notert som mulig mål ved seinere anledning.

En bekk var det også der, så her måtte vannflaskene fylles. Enkelte holdt sin ære i å klare å få fylt opp ifra kajakken, mens andre tok den enkle løsningen. På land, fyll, ferdig. ;) (Kanskje det er akkurat derfor det står Vasskråa på kartet like utenfor her?)

Flotte, imponerende fjell, fine høstfarger og flott vær. Det gikk ikke så fort framover, man var så opptatt med å kikke oppover fjellsidene og videre bortover.

Så kom vi til det som turleder kalte for vikingenes Trollfjord. Tidligere skal dette ha vært en fjord, men etterhvert har naturen skilt den ut slik at det nå er blitt til Rørhopvatnet litt over havet. (Det står et tretall på dette vannet på kartet - da er det kanskje tre lusne meter det ligger over havet?) Også her er det bratt fjell ganske rett ned i havet og dypt vann.

Litt skarv, måker, kråker og sånt har det vært på turen, men det var også ganske så mange ørner vi så underveis. Det er litt kult at ikke alle har lik farge, noen er skikkelig mørke så de ser nesten svart ut, mens disse gammeldjæklene gjerne er lysere (mer slitt, he he) og gjerne med hvit flekk.

Vi rusla selvfølgelig opp til vatnet, som lå speilblankt og flott. Men et lite tips hvis man vil ta bilde av noe som speiler seg i vannet - hvis man trasker uti for å få tatt bildet fra rett sted - så ligger ikke vannet like flatt lenger... Det roer seg selvsagt etterhvert hvis man står stille, men man bør da ha en del tålmodighet. ;)

Rørhopvatnet. Nå var vi passelig klare for lunsj.

Det kuleste med denne plassen, var at det sto en masse blåbær der som faktisk ikke var ødelagt ennå. Lyngen hadde imidlertid mista det meste av blader, så det var dessuten kjempelett å plukke! Ganske stilig med blåbær og tyttebær om hverandre; fråts i vei!

Nå var jeg ikke lenger lei meg for at butikken i Digermulen ikke hadde syltetøy på flaske. Friske bær er da så veldig mye bedre! (Men å få runde bær til å ligge i ro på brød, er en kraftig utfordring. Derfor ble det polarbrødblåbærskvisebrød.)

Imellom sjøen og vannet har noen ekstremt heldige sjeler fått seg hytte. Veldig trivelig plass. Denne pipa falt vi litt for, så ut som de har støypa litt mer for hver gang de har vært der... "Snøplogen" mot taket var jo også litt morsom. :)

Fra fjæra nedfor vannet, tatt mot Digermulen.

Høst mot himmel.

Det var forresten veldig stilig bunn i fjæra innover der, masse farger, skjell og greier tett i tett. Sånn blir en ellers kjedelig sandbunn ganske fin.

Jeg falt også litt for dette mosegrodde berget her.

Så bar det over til Store-Molla, her toucher turleder berget helt i enden av øya. Målet nådd! (Jeg var fornøyd med bare å touche øya såvidt, jeg vil helst ha hele runden rundt igjen for seinere tur.)

Så var det å padle nordover Raftsundet igjen, for å komme tilbake til utgangspunktet før det blei for seint og mørkt.

Forbi Brakøy, her inspiseres området enkelte hadde vært på morgenspasertur og nesten gått seg i stilla.

Vi padla litt langsmed land atmed Digermulen, så padlet vi ut til Brakøya igjen og fulgte øyene videre nordover. Her er Lauksundet imellom den og Ulvøya.

Ikke alle bygningene rundt her er blitt tatt like godt vare på. Synd at denne har forfalt sånn. Var veldig kul, særlig med den dingsen oppe i spissen der.

Så kom endelig hurtigruta forbi, og som vanlig er så padler alle av gårde i full fart når de ser en større båt! (Mot båten altså, ikke fra som noen ville trodd.) Det er som en magnet - men den store hurtigruta lager forbausende små bølger faktisk.

Raftsundet, Trollfjord, Grunnfjord + litt småtterier

2010-10-04T16:05:00.001+02:00

Sist lørdag var perfekt vær for en tur til Trollfjorden. Jeg var jo her i juli, men nå var det ny årstid og nye farger. Denne gangen var det klubbtur, med overnatting til søndag.

Fire stykker var vi som satte ut fra Tennfjord, i blankstilla utpå formiddagen. God parkering, men litt steinete nede ved vannet. Det gikk imidlertid helt fint. (Så lenge man ikke tryner gjør det jo det...)

Vi startet med kurs rett over raftsundet, mot Svartsundet. Her ser vi rett nordover gjennom Raftsundet, brua skal såvidt kunne skimtes i enden langt der oppe.

Jeg har hørt at gården her i Svartsundet er et yndet motiv for fotografering, så jeg passet på da vi padlet forbi... Padler til venstre med retning rett fram mot Trollfjorden. Vi svinger imidlertid til høyre rundt odden med granfelt på - inn Grunnfjorden.

Ja, vi svinger nærmere bestemt like etter vi har passert dette her, som nok kune trengt seg et lite strøk maling eller noe...

Så kommer vi altså inn Grunnfjorden. Den var like fin nå som sist, og vi slo fast her at osp er et tre med fin høstfarge. Knallgul! Den lyste bra opp i forhold til bjørka, som nå har gått tildels over fra oransje til brun.

Her sjekkes dybden. Det overrasker vel få at Grunnfjorden var veldig grunn... I hvert fall et stykke innover, nå på nesten fjæra sjø. Med så stille vann i tillegg måtte vi stoppe opp for å kikke på havbunnen. Den var riktig så spennende!

Sjøanemoner, og noe som mistenkes å være sjøpølse, koraller, skjell, småfisk - og hæ? Plutselig kom det en rognkjeks også! Eller en rognkaill? Jeg ser ikke forskjellen, men tror på at det er en av delene... Veldig spennende å kikke nedi her i hvert fall.

Men så måtte vi padle videre og se mer på de fantastiske høstfargene som er i naturen nå. - Og litt på en sel som svømte rundt lenger inn i fjorden og kikka på oss, men som hver gang jeg trykka, dukket under i det samme... Jeg fikk imidlertid tre bilder av "Sel har laget ringer i vann" som jeg sparer dere for...

Mange kule fjell, her ser det jo nesten ut som man har hakket ut en vei oppover mot toppen, i spiral rundt og rundt fjellet. Vel, jeg trives på vannflata, "vei" får være "vei" for meg.

Så er vi nesten aller innerst i Grunnfjorden, og ser her utover. :)

Enda litt lenger inn er et elveutløp, som kommer fra vannet noen meter innenfor. - Og disse steinene her, som vi bare måtte sjekke om det gikk an å padle imellom. Det gikk an. Sånn akkurat. Eller akkurat ikke, alt etter som.

I utløpet av Grunnfjord (eller var det like utenfor?) - mann går på (veldig grunt) vann... Her var det også et stort, grunt område, veldig stilig. (Han ble tilbakeført kajakken sin altså, og fikk padle videre, måtte ikke svømme etter. Vi prøver å være greie med folk selv om det var en besøkende fra naboklubben uti Lofoten, dette.)

Så var det tid for Trollfjorden. Kajakkpadlere blir veldig små mot de store fjellveggene. (Ja, her skal faktisk være tre kajakker i dette bildet. Let og finn!)

Wikipedia om Trollfjorden:
"Trollfjorden ligger i Raftsundet lengst sør i regionen Vesterålen og i Hadsel kommune. Den tre km lange fjorden er bare ca. 70 m bred i munningen, men vider seg ut i botnen."

Her en versjon med litt mindre fjell, større padlere... Og litt skriblerier. Vel, som man ser - vi VAR her, selv om vi ikke skrev på berget.

Selveste hjertet i berget fotograferes. Fotoapparatene ble flittig brukt hele veien i dag, selv om - eller kanskje også litt på grunn av - at lysforholdene var så vanskelige. Det er blitt så seint nå, at selve fjorden ligger i skygge, mens det var blå himmel og sol oppe i fjellene. Det takler disse digitale greiene ganske så dårlig.

Med litt Photoshop fikk jeg disse her fram fra mørket, padlende i flåte. (Seriøst.)

På avstand kunne man tro at noen hadde malt sølv på berget den vertikale stripa bak padlerne, eller at det var kråkesølv eller noe - men på nært hold var det faktisk bare svart, våt stein. Stilig effekt.

Så, etter noe venting, frysing og påkledning av mer ull, kom endelig hurtigruta. Denne gangen var det ei stor ei som kom. Sist var det bare ei lita ei. Selv om de gamle har sjarm så er det ikke like spektakulært som når denne store båten går gjennom det smale innover her, rett ned av den steile fjellveggen som fortsetter ned i havet.

Jeg var her for å ta bilder, men vi måtte fint finne oss i å bli fotografert selv. Her kommer nemlig en båt full av turister på tur ut før hurtigruta. Egentlig irriterende, for den laget mer bølger enn Hurtigruta og gjorde at jeg måtte ha åra sånn passelig klar i tilfelle ubalanse. Upraktisk når man skal ta bilder, så speilrefleksen ble liggende i den vanntette bagen.

Så kom endelig hurtigruta ut! Også her sto turistene og knipsa i vei, og vinket ned til oss.

Like før hurtigruta dukket opp hadde robåten vi ventet på også kommet, så nå var vi seks stykker på tur, og dro videre nedover for å finne leirplassen.

Rett og slett en jækla fin båt. Vet ikke hvor vanlig det er at folk kommer roende på padletur, men vi synes det er helt greit. :) Så padler de vel kvota si resten av året, så de ville uansett fått dispensasjon, disse to. :)

Ruta dag 1

Jeg tok vel egentlig kveld før det var blitt skikkelig kveld, så det er nok ingen bilder eller særlig referat fra campen denne kvelden. Jeg lærte imidlertid en ny ting om teltet mitt - det har refleks! Så når jeg har hodelykt er det veldig lett å se hvilken vei jeg skal for å komme til teltet, det var superlurt. Og jeg slipper å snuble i bardunene. (Det er i hvert fall mindre sjans jeg skal nok klare å få det til likevel.)

De andre må imidlertid ha sittet oppe minst til hurtigruta kom forbi, for jeg hørte noe holoi i det fjerne etter å ha sovet en stund, og roping om "Hurtigruta!". Det var helt sikkert trivelig, med bål og gode greier.

Stokmarknes-Straumsnes

2010-09-26T22:20:00.002+02:00

I dag sto været sånn passelig i stil med humøret - grått, men ikke særlig bølger til å glede seg over. Men skal man bruke gråvær til noe, så er det bare å dra frem kajakken. Så da ble jeg med på en halv nybegynnertur fra Stokmarknes. Vi padlet i retning Bø, og et stykke ut traff vi på denne seilbåten. La dere ikke lure, det var seil oppe - men den duret veldig avslørende. Motoren gikk...

Etter en pause på en fin holme med trivelig strand, kanelsnurrer og diverse medbragt, dro de andre i retur til Stokmarknes, hvor hurtigruta akkurat hadde kommet til kai. (Ses såvidt i bildet her - om man vet at det er den, he he, derfor nevnt.)

Jeg prøvde forresten gammelåra mi, den var blitt skikkelig rar! Den virket ikke lenger, rett og slett. Vinglet alle veier og boblet og, ja den var helt snodig. Ble litt bedre etterhvert, men du verden så mye lettere det var å venne seg fra den til vingåra, enn motsatt.

Her bortover skulle jeg. Først noen holmer, så Skjervøyene - og så måtte jeg krysse Eidsfjorden. Planla å ta sånn høvelig sikte på Hongværan, for å fortsette mot Straumsnes. Fikk ganske klar beskjed om at "jeg tror du skal ta vingåra videre", så jeg gjorde det... Vet ikke hva det skulle bety men man gjør jo som man får beskjed om... ;)

Disse her var veldig kule, et kjæresteørnepar. Joda, de er kjærester helt sikkert, for akkurat da jeg trykka på knappen så fløy de, og da jeg kom på andre siden av holmen her så hadde de plassert seg der, ilag der også. Avslørt!

Jeg ble møtt av en byge etterhvert, da auka det på med vinden så jeg trodde det skulle bli skøy over fjorden og kanskje livsfarlig. Men neida, det buldra litt når dønningene (som var kjeeempelaaange, ikke høye) traff stein, men ellers var det greit nok.

Bortsett fra egentlig akkurat da jeg skulle forbi her. Det hvite midt i bildet her var et steike kult brott! Det laget seg en sånn diger surfebølge der, veldig lang og spooky alle veier. Akkurat her fikk jeg den vinden som var på hele turen, måtte bare padle på til jeg var forbi der så jeg ikke blåste i det brottet for det tror jeg hadde vært mer enn spooky. (Det var fristende å padle dit også da, men ikke riktig helt nok likevel. Hakket mer skummelt enn spennende.)

Endelig fikk jeg fjærbildet mitt! Her er jeg kommet over, og inn på flatt vann utenfor Straumsnes. Det flyter fjær på havet overalt for tiden, det er visst sesong for det.

Sånn her blei ruta. Testa den nye SPOTen igjen, det ser ut som den sender greit signal også når den ligger nedi luka. (Men rett under, på toppen av det jeg har med.) På kryssinga over hadde jeg den imidlertid oppå kajakken.

Så var jeg kommet over til Straumsnes, her er hurtigbåtkaia. Egentlig ganske kul på en rar måte.

Da har jeg padlet fra Stokmarknes til Bø. Da jeg var mindre rodde jeg litt trebåt, og laget meg en plan om å ro heimefra, til Stokmarknes. La meg i trening, og hadde god tro. Helt til jeg tok en titt på kartet, og så hvor langt det faktisk var, i forhold til den lille biten jeg pleide å ro... - Men så nå mange år seinere har jeg fått kajakk, og da plutselig ble det litt mer realistisk å komme seg den veien med handmakt, alene. Kryss, utført.

- Og det verste er egentlig, at da jeg kom fram syntes jeg det var kort. GPSen sa i grunnen det samme...

Spot II Satellite GPS Messenger

2010-09-26T07:45:00.000+02:00

Jeg padler en del alene, og vil gjerne kunne gjøre det med god samvittighet for folk som måtte sitte på land og bekymre seg. (De gjør jo gjerne det selv om de får beskjed om å la være.) Også for min egen del kunne det være greit å vite at man kan få fatt i hjelp, også på plasser uten mobildekning - og selv om mobilen dauer, eller bare er tom for batteri.

Denne her saken ble løsningen. En dings som bruker disse satelittene som farter rundt i verdensrommet, for å pønske ut hvor du er. Så sender den melding når du trykker på en knapp, med beskjeden du ønsker.

Det er flere knapper å velge imellom, og på dem kan du velge hvem som skal få melding, på SMS eller epost

x En knapp for å slå dingsen på...

x En knapp for å aktivere tracking. Da sender dingsen melding med jevne mellomrom, og du kan få det opp på en side på nettet. (Hvis du har betalt for den tjenesten.) Denne siden kan du dele med andre hvis du vil, slik at de som sitter på land kan følge med hvor langt du er kommet osv. Sånn her ser tracket ut.

x En knapp hvis du havner i skikkelig trøbbel, da går det melding til en sentral, som så kontakter Hovedredningssentralen med beskjed om hvor du er og at du trenger hjelp, og så blir himmel og jord satt i bevegelse for å finne deg, på vanlig vis når det gjelder leteaksjoner.

x En knapp for å be om hjelp hos folk du kjenner. Her legger du til egen tekst på forhånd. (Gjøres på internett, så det får du neppe gjort i bushen.)

x En knapp for OK. Her også lager du din egen melding som følger beskjeden. Du kan f.eks. bruke den til å si at du har kommet OK fram, eller bare at du generelt er ok, eller rett og slett for å si fra at "nå drar jeg på tur, heldige meg!"

x En knapp for en eller annen melding du velger helt selv.

Har begynt å teste den litt, og det ser faktisk ut til at man ikke nødvendigvis må ha den helt framme i dagen. Den lager track når jeg har den oppå bagasjen, rett under luka i et av rommene. Men det er selvsagt tryggest å ha den framme, lett tilgjengelig.

- Det kan gå litt tid fra man trykker på knappen til melding er sendt, så ha litt tålmodighet

Tar ellers imot tips til hva som kan ligge slags tekst på disse meldingsknappene, det synes jeg er vanskelig. Vet jo ikke før man har bruk for det, hva det er man har bruk for!

Mer info finnes f.eks. her. Kan anbefale den butikken også, de var raske og serviceinnstilte. (Nå har jeg jo kun handlet, ikke hatt noe trøbbel med den, men likevel.) Turistforeningen selger også disse dingsene, de er jo like aktuelle for folk som trasker i fjell og sånt, som oss som padler rundt.

Holm

2010-09-20T19:40:00.001+02:00

Søndag - og tid for klubbtur med start fra Holm, såkalt nybegynnertur. Tror faktisk denne turen gikk på dagen ett år etter at jeg kjøpte kajakken min og begynte å padle, så da hadde jeg vel et slags ettårsjubileum padlemessig? Som i går var det blikkstille da vi startet, men i mellomtiden var det blitt gråvær. Etterhvert ble vi sju stykker på denne turen, hvis jeg talte riktig nå i etterkant.

Vi padlet nordover ut til holmer og skjær, som vi så snirklet oss innemellom. Enkelte plasser var det sånne kule passasjer som her, da måtte vi selvsagt se om det gikk an å komme seg gjennom. Og det gikk det.

Tracket fra turen.

Selv om det er stille blir det litt sånn her rundt steiner og skjær, og enkelte MÅ jo bare...

Ååååå, så artig... Småunger digger å splæsje i vann, kaste stein eller hoppe i sølepytter - når man blir stor kjøper man seg altså heller kajakk og padler rett inn i splæsjer som lager seg selv. Lurt! (Så slipper man også at fjæra blir tom for stein.)

Det fine med å være flere ilag på tur, som her på klubbtur, er ikke bare at det er trivelig med selskap. Når man er flere ilag, og har med dreven turleder som sikkerhet, så kan man tøye grensene sine litt, og prøve seg på ting man ellers ville holdt seg langt unna. Her har vi en liten kameratredning som gikk helt fint selv om det kunne se litt skummelt ut innimellom bølgene. Det var nemlig en litt kul plass her, hvor det kunne bli litt fres. Jeg padlet imidlertid igjennom i rolige forhold, ante ingen fare...

- Men her kan vi se hvorfor det ble velt på en av de som kom etter meg. Dette er samme plass, sett fra motsatt side når det padles andre veien. En sånn her bølge lå bare og ventet på noen som så lite erfaren ut på sånt (rart den ikke tok meg), og svosjh! Egentlig ganske urettferdig. Men så lenge det går bra (og det gjør det jo som regel!), så er det jo bare fin trening.

Den som går rundt får jo trent seg på redning - noe man BØR gjøre. Helt supert å få gjort det i bølger, få følelsen med å komme seg ut av kajakken og sjekke at man med kamerathjelp kommer seg oppi igjen - også under sånne forhold. Kjempelurt. Egentlig burde man dra på tur med andre, og sørge for å gå rundt på vanskelige plasser så man får trent. Vi burde rett og slett fulgt eksemplet, vi andre som var med.

Gjorde vi? Niks. Jeg er slett ikke tøff nok...

Turen gikk videre utover, det var jo flere skjær å padle imellom... Det kom et lite vinddrag også etterhvert, ikke sånn at det ble vanskelig, men akkurat sånn at det så ut som sjøen vurderte å livne til.

Vi måtte forkaste første alternativ når det gjaldt pauseplass, det gikk noen værer på holmen og turleder syntes nok de så litt olme ut. Så vi endte opp på denne stranda her - jeg tror det er den styggeste plassen vi har lunsja på noengang, men vi fikk nå i oss mat likevel. I pøsregn. Sommer den ene dagen, høst den neste. Nordnorsk full pakke liksom, denne helga. Men høststormene må gjerne vente, så lauvet får henge på trærne litt til

Så var vi tilbake ved Holm, det ble litt rulle- og sculletrening før vi gikk i land. For min del består den slags trening foreløpig mest i å venne meg til å ha hodet og meg sjøl under vann for det holder egentlig i massevis. Sjøvann er KALDT. (Særlig når man har tørrdrakt som lekker i halsen...) Så jeg bare øvde på vrikking og var under et par ganger for å snurre meg opp på baugen til de andre, til jeg følte at jeg holdt på å fryse ihjel, da ville jeg i land. Det var imidlertid mindre skummelt enn forrige gang, så det er nok lurt å gjøre det med passelig jevne mellomrom.

Vi får se. Det blir vel neppe VARMERE utover...

Stø-Nyksund-Stø

2010-09-19T19:57:00.003+02:00

Lørdag var det meldt finvær, og muligens årets siste sommerdag (selv om det er høst, ja - sommerVÆR gir sommerdag...) - så da var det ut på farten igjen. Denne gangen var det utsetting på Stø, og så padlet vi til Nyksund og tilbake, via en del holmer og skjær. Dette blir jo på yttersiden, så her er det mye kul stein å se på.

Kartet over dagens rute. Litt hit og dit - bedagelig tempo.

Skarven liker sjelden at man kommer veldig nært, da stikker den av. I grunnen veldig artig å se på, for de sliter ofte litt med å komme seg skikkelig på vingene. Noen ganger ender de rett og slett i vannet, sånn skikkelig. Flott fugl, en av de kuleste vi har.

Det var helt blikkstille denne dagen, knapt et vindpust på hele turen. Men litt drag i sjøen er det likevel - man trenger ikke merke det i padlinga, men kommer man forbi et brott så hører man det godt - og ser det. Dette skjæret her kom det sjø inn rundt begge sidene på, sånn at det ble masse luft i vannet her på innsiden av det. Like før dette bildet ble tatt var det skikkelig masse skum, lyden hørtes akkurat som når man har skumbad i badekaret. :) Og vannet var sånn "pisket" med masse luft. Tøft.

Mer tøft... (Jeg holder meg på god avstand med kameraet...) Sånn ser altså blikkstille hav ut på yttersida.

Etterhvert kom vi innover mot Nyksund, hvor den her sto i "innseilinga".

Virkelig en flott dag. (Helt til idyllen her ble brutt av en ufordragelig unge i gummibåt med påhenger, som antagelig aldri hadde sett en kajakk før. Direkte innpåsliten, bråkete, bråkjekk - og jææævlig irriterende.)

Innved moloen lå en båt noen har hatt det litt skøy med. Nyksund er en populær plass for kunstnersjeler, så det skulle vel bare mangle om ikke folk pynta båtene sine litt også.

Vi bevilget oss en tur på land for å strekke føttene også, i det flotte været. Jeg la merke til at det var ganske stille (når gummibåtungen forsvant) bortsett fra de innbyggerne som satt og spilte og sang lenger borte på brygga. Det var jo ingen krykkjer her lenger! - Men jeg hadde ikke før sagt det, så kom hele gjengen hylende inn fra matfatet ute i havet, de hadde nok bare vært ute til lunsj.

- Det følte vi også for, så vi spiste en fiskesuppe på Ekspedisjonen før vi dro videre. God var den, og brødet som hørte til var nyyydelig. Kan bare anbefales.

Sånn passelig vindskjev, disse her. Sånn blir det når ting plasseres på skjær på utsiden her, litt sånn krokete og skakt.

Nyksund sett på avstand, utafor moloen.

På tur til Nyksund hadde vi passert en selkoloni, vi tok turen innom der på retur også for å se om de holdt fast til der eller de bare var på tilfeldig besøk der sist. Det ser ut som de bor der, for de var der da også, ganske så mange. Veldig nysgjerrige, de stakk hodet sånn her langt opp av vannet for å se. Men ikke alle så oss, før de stakk hodet opp like ved oss - da skvatt de, laget et helsikes plask, og dukket under... He he he. (Jeg skvatt litt jeg også da, av plasket like ved meg, må innrømmes...)

Like bortafor satt skarven, men den var litt tøffere denne gangen. Så var det på tide med en tur på land igjen, man må jo ha mat innimellom og vi hadde brukt god tid så nå var vi sultne. Vi padlet inn og gikk i land på ei sandstrand som var ganske så fin.

Vi var jo bare noen kilometer fra Stø, men likevel... Vi flirte godt da Monsen (ikke Lars, men denne katta) kom trampende (ok da, katter smyger men likevel) ned fjellsiden mot oss. Så litt løveaktig ut, sånn krage rundt halsen. Litt skummel. (Nei, jeg har ikke katt.)

Plask!

Men nei, ingen kval denne gangen. (Selv om det ses f.eks. spekkhogger utenfor her fra tid til annen. Men så heldige var ikke vi.) Enkelte synes det er stas å slenge seg ut i det iskalde vannet, nemlig. Monsen var ikke mer begeistret for bading enn jeg var selv, så han lusket seg unna. Jeg foretrekker badekar, og varmt vann.

Vi satt ikke lenge før det kom flere trampende, først dette mennesket og så en gjeng til ei stund seinere. Det var ikke egentlig så rart. For det første var det jo fint der - og så går det ei turløype mellom Nyksund og Stø - Dronningruta. Dronning Sonja har nemlig gått den en gang, og da synes folk det er stas å traske langs samme stien som hun har gjort. (Vet ikke om de må gå på do bak samme tua også.) I hvert fall, hovedruta går vel oppe på fjellet, men så går man gjerne her nede på returen - eller omvendt.

Vi blei værende på stranda til sola nærmet seg horisonten, det var jo såpass kort tilbake til Stø nå, og vi ville ha med oss de fine fargene som blir rundt solnedgang for tiden.

Strå i kveldssol... Litt klisje, men det ER jo litt fint... (Og så testet jeg litt kameraet... Bildene som er tatt på land i dette innlegget, er tatt med speilrefleksen, resten er tatt med det vanntette kompaktkameraet.)

Og så et par "padler i solnedgang"-bilder... Elg er ut. ;)

Så gikk sola ned, og da padlet vi rett og slett til land og kom oss heim før det ble bekmørkt!

Fin tur, hvis dronningen bare har gått ruta til fots, så kan jeg herved anbefale å prøve padleveien også. Veldig fint.

Torsdagsrace i Inuk

2010-09-17T09:15:00.002+02:00

Var på torsdagsrace rundt Børøya i går, men det er nok ingen bilder her denne gangen. Jeg fikk nemlig prøve gullet til Chipo - Inuken. :D Det var jeg passelig nervøs for, og dermed stiv som en stokk og padlet kun med armene, men etterhvert oppdaget jeg at den ikke var så skummel så da ble det bedre.

Artig. Ganske annerledes enn min, ja.

1. Sideveis. Helt forskjellig bevegelse. Den virket ca. like stabil som min, og det virker som den kan gå ca like langt (testet ikke) - men det er mye "rundere" bevegelse. Men det vennes ganske fort.
2. Medsjø. Spooky saker, der oppførte den seg HELT annerledes enn min, og jeg ble dritnervøs. Turte ikke å padle på i det hele tatt. Dette tar mer tid før det vennes, jeg skjønte ikke bæret, he he he. (Men nå er jeg ikke begeistret for medsjø i utgangspunktet.)
3. Framover. Her var det også helt annerledes enn min. Merket det særlig på slutten, når jeg hadde kommet ordentlig inn i det, og turte å ta litt i og padle med hele kroppen. Det gikk ikke i rykk og napp for hvert tak, start-stopp liksom, den bare gled framover, som smurt. Deilig.
4. Fart. Jada, absolutt raskere enn min. Uten tvil. Selv i starten, da jeg padlet helt alene og dermed var dobbelt nervøs, kun brukte armene - padlet jeg fortere enn vanlig.

Erikstadstraumen

2010-09-12T21:39:00.001+02:00

Så var det tid for gjensyn med Erikstadstraumen. Det som ikke står i bloggen (skjønner ikke hvorfor, jeg har jo ennå ikke glemt det) fra sist gang, var en ufrivillig velt. Den eneste jeg har hatt. Skjedde den eneste gangen jeg har blitt slept... Deretter slepes jeg ikke.

Men i dag fant vi ut at vi skulle heller padle en tur utover, ikke inn i straumen. Det var imidlertid en liten hindring for den planen - fjæra. Det var veldig stor fjære! Her så det ikke særlig fremkommelig ut i kajakk....

Turleder er på land for en sjekke her - det renner vann - men veldig fort og masse! Her var det rett og slett for sterk straum til å padle ut var konklusjonen.

Vel, så ble det der det så ufremkommelig ut, sånn her ser det ut nedenfra. Ganske stor høydeforskjell, vannet kommer seg ikke fort nok ut her tydeligvis.

- Men kommer vi oss videre? Hvor ER havet???

Joda, vi dro kajakkene mellom steiner og tang og smått padlet, til vi kom oss utpå der vi skulle. Så padlet vi utover fjorden i blikkstilla og duskregn. Utpå odden ligger nedlagte Nes fort, og også noe som så ut som et prefekt bål, greiner og kvist, men vi klarte å la være å tenne på.

Her ute ser vi målet, min medpadler visste nemlig om et fyr her ute, og det måtte jo vi ut til. Til venstre i bildet er ferga som går mellom Lødingen og Bognes på tur forbi bakom målet vårt. Det ble litt småbølger imot etter at vi rundet odden, så det gikk straks lettere framover denne siste biten. ;) (I hvert fall mentalt sett.)

Og hurra, på holmen var det tegerbær! De er supergode, sjøl om de er litt sure. "Nordnorsk sitron", mente medpadler som ble lurt til å smake. Mulig han er inne på noe der.

Men, så etter litt bærspising så vi mer opp fra bakken, og ups! Fyret var jo ikke på samme holmen... Det sto jo på holmen bortafor, jo. Eeehhh...

Nei, skal man padle ut til fyret så må man ut til fyret, så etter litt mat på den første holmen så bar det i kajakkene igjen og videre rundt selve fyrholmen. Utafor den var det enda litt større bølger, så der var det enda litt mer morsomt. Sjølvaste Vestfjorden. :D

Det ble gråere og gråere på turen, men litt stilig var det og. På land var berget ganske grått, og når det var vått og lyset kom på, så det nesten sølv ut her og der, i alt det andre grå. Kult.

Da vi kom tilbake måtte han på land for å ta "etter-bilde" på samme plass som "før-bildet", for nå var det nesten flo. Intet problem å padle inn her, nå var det masse vann. Vi var også og kikka på plassen vi "padlet" ut, der var det nå så dypt at det var skikkelig snodig å tenke på at det var faktisk helt samme sted.

Straumen hadde jo snudd i mellomtiden, og selv om den gikk helt sakte der vi kom inn (på utsiden av brua), så hørte man tydelig at den var noe sterkere enkelte plasser. Her på det smale var den bra sterk - jeg tok ikke sjansen. (Kunne jo risikere å ikke komme meg tilbake.) Straum er spooky, spør man meg.

Grå dag men ellers fin tur. Ikke imponert over det nye fotoapparatet mitt Panasonic Lumix så langt, nå har jeg prøvd i sol, solgåttned og gråvær. Hva gjenstår da tro?

Grønning-Melfjord

2010-09-12T18:25:00.000+02:00

Knallvær i går, lørdag - men varsel om endring og gråere vær. Altså, man må benytte anledningen. Denne fine utsikten var det der jeg satte ut ifra, på Grønning.

Selv om jeg dro på tur alene denne dagen, var jeg ikke alene på fjorden. Dagen før var det spekkhoggere og springere i en av sidefjordene til Eidsfjord, altså er det sannsynligvis en del fisk som farter rundt her. Og dermed også en del båter på jakt etter dem igjen...

Jeg padlet ganske rett over fjorden fra der jeg satte ut, og traff på denne dama oppi fjellsiden. (Ca. midt i.)

Blikkstille og aldeles skjønt var det utpå.

Og kanskje her borti var det jeg begynte å høre pustelyder bortafor meg. Niser! Det var en del, forskjellige plasser rundt meg. Padlet litt utover imot der det var et par ilag, og la meg i ro. Etterhvert kom det en enslig en imot meg, og jeg filma med nyapparatet. Rett imot, innimellom rulla den ikke sånn vanlig men ble liggende en stund i overflaten og se på meg før den rulla videre og svømte igjen. Helt til den var bare få meter ifra meg, lå og så på meg igjen - og svømte bort. Den er ikke så stor, men når den kommer SÅ utrolig nært, er det veldig artig med niser også.

Jeg padlet videre langs land bortover mot Melfjorden, og fant blant annet denne kule kløfta her som gikk an å padle litt innover.

Så kom jeg til Melfjorden, sånn her ser det ut innover. På kartet på GPSen ser det ut som det er mange plasser man kan padle imellom, men det var såpass fjære da jeg var der (er visst stor fjære og flo for tiden) at det var ikke mange steder det gikk an likevel.

En kar som hørte at jeg skulle ut på tur, kommenterte tørt noe sånt som "du har nå ikke akkurat morran med deg", og det var jo forsåvidt sant nok. MEN det førte jo til at jeg nok en gang fikk det fine solnedgangslyset på turen!

Like etter jeg tok dette bildet gikk jeg i land for å kle på meg, for ulempen med at sola går ned er at det blir kjølig. Så, skulle jeg spent se på de flotte nisefilmene! :D - Men var de der? Niks. :( Fotoapparatet var jo på sin første tur, og jeg har tydeligvis gjort ett eller annet feil da jeg trodde jeg filma, så det lå kun én film der og det var mens de fortsatt var langt borte. (Og når jeg nå er kommet heim og har tatt ting over på pc så finner jeg ikke den heller!)

- Da var turen i praksis over for min del. :( Jeg padla på trass helt inn Melfjord for å ha det gjort, og så padla jeg tilbake til bilen igjen, ferdig med det. Her er noe fritidshus inne i fjorden.

Hvis jeg nå ser kval på nært hold én gang til uten å ha film med meg heim til bloggen, så blir jeg rabiat.

Svolvær-Skrova

2010-09-09T23:13:00.003+02:00

Det er høst, men vi har fått vær vi har hatt lite av i sommer. Så da sjansen bød seg for en tur til Skrova og samtidig slippe unna bursdagsstyr, var det bare å slå til. Dro mot Lofoten på tirsdag, padla en tur alene rundt Brottøy på kvelden, og så var det start fra Svolvær mot Skrova onsdag formiddag.

Og nei, det er ikke på grunn av den reklamen som går på tv som er filma på Skrova (som "alle" tydeligvis har sett), for jeg har nemlig IKKE sett den.

Aldeles nydelig utover, her ser vi Lille-Molla til venstre i bildet, noen holmer, og så er det Skrova som stikker litt mer opp imot høyre, samt min medpadler som tilfeldigvis nevnte Skrova her om dagen og dermed fikk selskap utover...

Jeg har ikke ordnet meg kart over Lofoten til GPS-en, men den lagret nå sporet likevel. Så har jeg sittet og holdt på i sånn fotoprogram, men i og med at jeg ikke har Photoshop (som jeg kan) heime så blei det masse plunder, så det er vel ikke helt nøyaktig her men vi ser ganske sånn høvelig hvordan ruta vår var. Vi satte ut innafor flyplassen, runda odden der og så over. Det ble litt kortere strekning uten noe som helst, enn fra selve Svolvær. (Viktig for min motivasjon og fremdrift...)

Jeg lærte en ting på turen, og det er at skarv er vriene å ta bilde av. Jeg tok en hel masse, men fotoapparatet rakk ikke å finne ut hva det skulle fokusere på før skarven hadde fløyet ut av ruta - hvis jeg ikke tok på skikkelig avstand men da blei de jo så små...

Her er vi kommet til bebyggelsen på Skrova. Vi padla "bakveien" inn, under den brua der. (Det er Lille-Molla vi ser bak brua.) Maks 5 knop sto det på et skilt der, tror det gikk bra. Her på brygga holdt noen karer på å fiksa, tror de har arbeid en stund der ja.

Denne her var shabby kul. Så helt jævlig slitent ut rett og slett, men se! De stolpene ned i vannet ser ikke så gamle ut. Kanskje noen har tenkt å fikse? I hvert fall må de da ha anstrengt seg litt for at den skal fortsette å stå, det må da bety noe?

En av innbyggerne i havnen på Skrova. Jeg kikket litt rundt omkring mens medpadler gjorde ifra seg ærendet han hadde der ute. Var en fin hage der, og litt forskjellig. Is hadde de i butikken, men ikke dra dit for å kjøpe kroneis for det er det tomt for nå.

Men selve bebyggelsen var nå ikke det mest interessante på turen, det er nå hus og folk og sånn, det har jo mange plasser. Så vi kom oss på sjøen igjen, for vi skulle nemlig padle rundt hele øya. Ellers hadde vi for eksempel ikke kommet forbi dette fyret her.

- Og dette kule berget, sånn passelig på yttersiden. Det ser kanskje ikke så stort og bratt ut, men det brune der er altså fullvoksne høymoler som vokser. (Hersens ugresset vokser altså overalt.)

Rett øst for Skrova er det et naturreservat, vi padlet innafor det. Her så vi minst en ørn heile tida, men stort sett flere samtidig. Her hadde vi straum imot, merket ikke så mye til det her men det var helt sprøtt da vi kom forbi holmen til høyre her. Det så nesten ut som fisk som hoppet og spratt, men det var straumen som laget bittesmå, sprettende bølger. Spooky og jævlig stilig. Jeg er litt skeptisk til straum men det er jo tøft å se på... Turte dessverre ikke å ta bilde, nå som jeg har bare vanlig kompaktkamera og ikke vanntett.

Så øynet min medpadler en strand på Lille-Molla, det viste seg imidlertid å være nærmere enn som så, og det var veldig bra for nå var jeg sulten.

Og for en flott plass! Her ser vi hvor vi kom inn. Så gikk det an å padle ut her til venstre i bildet - eller til høyre! Helt valgfritt.

Noen hadde helt tydelig vært her før oss...

- Utrolig vakker plass. Det var blitt ettermiddag nå, og vi hadde god tid - nå var det jo bare returen igjen, egentlig. Vi ble fort enige om å tilpasse sånn at vi fikk solnedgang og de flotte fargene vi regnet med, i løpet av returen.

Joda, her var det fint. Noe skit og skrammel etter folk som hadde vært der før og antagelig pleide å være der ofte, ikke alt var like pent men dette bordet var i hvert fall praktisk! Pannekake med blåbærsyltetøy er i grunnen bedre enn bursdagskake. :D

Og sånn så det ut på andre siden, ikke noe styggere der.

Jo, det var en herlig dag. Litt kjedelig med så stille hav stort sett hele tiden, men det var så fint alle veier vi så at det gikk i grunnen greit. Og så hadde vi jo god tid også.

Ja hva var det nå vi så innover mot her igjen... Husker vi så Hamarøyskaftet men det blir kanskje litt lenger til venstre for det vi ser her.

Her er i hvert fall båten han lå og tok bilde av, jeg ventet til den kom litt nærmere. :)

- Og da stakk medpadler av, og fulgte etter båten. (Skrova midt i her)

Det var noe irritasjon fordi båten gasset opp igjen x antall sekunder (jeg husker ikke antallet nøyaktig) for tidlig, så man bommet akkurat på hekkbølgen. Dumme, dumme båt. Vel, på flatt hav prøver man i hvert fall å ta de sjanser som byr seg. (Noen i hvert fall, jeg derimot ligger jo bare og tar bilder av det...)

Så skjedde det noe med lysforholdene, og vi så på sola at nå begynte den virkelig å nærme seg avslutningen for dagen. Det ble intenst varme farger overalt, og i grunnen så fint at jeg stadig glemte å ta bilder av alt det flotte. Det her var ikke enkelt å fange på foto, men de fargene som ble på disse tustene i solnedgangen, var bare helt fantastiske. Så mest ut som noen hadde satt fyr på det. (Heldig med så mye vann rundt, he he.)

Tuster og Lofoten i solnedgang...

Men det blei ikke noe styggere etter at sola hadde gått i skjul bak fjellene!!! Det ble bare bedre og bedre!

Vi kunne imidlertid ikke bare legge oss i ro og se på det hele kvelden, vi måtte jo komme oss over til Svolvær igjen helst før det ble mørkt. Mørkere og mørkere ble det mens vi kryssa over.

Og råere og råere lys ble det...

Det er absolutt en fordel med innlagt kart på GPSen. Vi hadde jo tracket, og da vi kom inn igjen så jeg jo hvor vi var i forhold til hvor vi hadde padlet ut ifra - men når det er ingen referansepunkter på et kart i bakgrunnen, så aner man jo ikke om man er 5 eller 500 meter ifra, på en måte... Og heller ikke er det så lett å vite hvilken vei som er hva, i farten.

Men litt febrilsk leiting/sporing etter bilene førte endelig til at vi fikk halvparten så langt å bære, så det endte godt likevel. :)

- Nei, jeg savnet verken kake, brus eller ballonger denne dagen.

Hanøy-Brottøy

2010-09-09T16:05:00.000+02:00

På tur mot Lofoten tirsdag, stoppet jeg på Hanøy for en liten padletur underveis. Fant en grei plass å sette ut selv om jeg var alene - fordel at det går an å bruke tralla ned til vannet. (Jeg er dessverre ingen Pippi Langstrømpe, så jeg klarer ikke bære så langt uten å knuse noe.) Det var et stykke, men så lenge det er såpass greit og lite steinete som her, så går det bra. :)

Jeg fant ut at det var en grei plan å padle rundt Brottøya. Her ser vi sola i ferd med å gå ned over Hadseløya - den var altså ganske så lav, så jeg så veldig lite det første stykket - caps funker best på høy sol, i lav sol må jeg vurdere solbriller snart. ;) Men fint var det!

Her er jeg kommet rundt på nordsiden av Brottøy, denne båten følger skipsleia og skal nå inn i Raftsundet på tur sørover. Den går ca. her forbi blant annet Vedøya, der padleklubben var på tur tidligere i sommer.

Jeg padlet selvsagt ikke samme vei som den store båten, jeg måtte jo litt innimellom holmene for det er så mye kulere. Her kom jeg selvfølgelig akkurat IKKE over uten å gå ut av kajakken, men da jeg var kommet hit for å ta bildet så flødde det såpass at jeg aaakkurat rakk tilbake før den kom seg over helt av seg sjøl og dro på sin egen alenetur...

Retning sørover, her ser vi Raftsundbrua til venstre i bildet. Jeg hadde litt lyst til å padle ned til den egentlig. Men så var det begynt å bli såpass mørkt at jeg fant det best å komme meg til land likevel, hadde verken med meg lykt, vann eller mat...

Så var jeg rundt øya, og de flotte fargene var om mulig blitt enda flottere og mer intense i mellomtiden.

Strengelvåg-Bjørnen

2010-09-04T20:30:00.000+02:00

I går ble det en liten tur, vi startet fra Strengelvåg i Øksnes. Vi hadde ikke før kommet ut av bilene, før vi hørte noe gakking, der var denne gjengen på tur opp fra stranda. Helt opp til bilene kom de, var veldig interessert i oss men vi hadde dessverre ikke noe til dem. Vet ikke hva det er de pleier å få hos folk. Her har de i hvert fall skjønt hintet, og er på tur ned igjen... Artig innslag.

Her et bilde av været. Det var nemlig knallvær da vi dro, i hui og hast for å få en tur mens det fortsatt var finvær. Og som vi ser, var det i siste liten... Skyene kom susende innover oss etterhvert som vi padlet. Men det er jo flott å se på, akkurat når det kommer sigende. Ikke så mye å skryte av bildene mine i dag, jeg har jo ikke vanntett kamera lenger (men nytt er underveis) så det er få bilder som blir tatt, ikke så mye å velge i.

Men dette bildet har jeg fått låne hos Bent, her ser vi hvor kult det var på himmelen. Dette er tatt mot Andøya, man kan antagelig se Bleiksøya helt smått langt uti der om man ser nøye etter.

Vi skulle til en holme som heter Bjørnen, jeg hadde sett ruta på kartet før vi dro, men bare i full fart. Stussa litt etterhvert på at det var så lite holmer utover, syntes det hadde vært flere på kartet. Men jeg er ikke så god på kart, så jeg skulle nå ikke dumme meg ut med å spørre - gikk ut ifra at han som hadde satt opp ruta hadde kontroll. Her er imidlertid tracket... Hvorfor den bøyen der, mot nordvest? Eh...Nei altså...

Det var altså det, at vi padlet nå altså utover mot det som "noen" trodde var Bjørnen. Den ytterste holmen liksom. Så plutselig hørte jeg et latterbrøl fra den andre kajakken, og jeg kikket bortover for å se hva han så på. Han satt altså og gapskratta av "Bjørnen" og denne båten.

?

Jeg kunne ikke helt forstå at den båten var så morsom.

Videre forklaring, er at en båt av den størrelsen aldri ville gått på innsiden av Bjørnen. Det hadde plutselig gått opp for "noen" at vi var på tur ut til Anda fyr... Som vi ser her, et liiite stykke lenger ut... Det er helt sikkert fint der ute også altså, og jeg kan godt padle dit en gang, men det var nå ikke akkurat dit vi skulle denne gangen. :) Så da var det bare å dreie østover.

Her har skylaget kommet seg helt over oss, og vi har funnet Bjørnen. :) Den hadde sånne fine plasser hvor vi kunne padle innimellom, det går jeg aldri lei av.

En liten plass for rast og matpause, her var litt sånne rullesteiner faktisk. Ganske fint. Nå var det imidlertid blitt såpass seint at vi måtte komme oss tilbake til land igjen, og det var i grunnen også en opplevelse - orientasjonsmessig. Den ene etter den andre holmen trodde "noen" var Kloholmen og da trodde jeg på det, men etterhvert fant vi det lurere å sjekke GPSen og den sa da at vi var ikke i nærheten av sporet vi padlet utover... Vi burde jo vært cirka rett på streken. Så siste biten padlet vi etter GPS og ikke "inni mitt hode", da kom vi fint tilbake til bilene og kom oss heim før det var natt. Hurra!

Mer kul himmel, lånt bilde. Nesten som skyene laget en slags tunnell man kunne følge innover der, var veldig stilig. (Men vi kan neppe skylde på tunnelen for all feilpadlinga, dessverre.)

Digermulen-Risvær

2010-08-30T19:13:00.005+02:00

I helga som var, hadde Vesterålen padleklubb tur til Risvær i Vågan kommune. Opprinnelig var den satt opp dagstur på søndag, men vi som skulle av gårde syntes det var kjekkere med overnatting. (Jepp, jeg tok initiativ til telting, her er det skjedd noe med teltinnstillingen...)

Vi startet fire stykker i Digermulen, Kristian, Morten, Gunn og jeg. Så padlet vi sørover på vestsiden av Årsteinen. Vi passet på å ikke ta korteste vei, men litt innimellom holmer og skjær, og langsmed land. Her ser vi rett utover Vestfjorden.

Etter å ha rundet Årsteinen fant vi oss en fin strand for pause. Det var i det hele tatt mange strender her, i forskjellige størrelser. Denne her kunne man dra kajakkene over, som snarvei istedenfor å padle rundt det som er til venstre i bildet, faktisk.

Godt humør i sola!

Omtrent samtidig som vi gikk i land på stranda, startet Gunnar og Odd-Eirik fra østenden av kanalen, for å padle motsatt rundt Årsteinen, og møte oss. Her ser vi såvidt Risvær ganske til venstre i bildet, her har de kommet ut av fjorden. Rett til høyre for bildet, ganske langt unna, lå nok vi fire nå og så på kval.

Det ligger i eget innlegg her, jeg klarte ikke å vente med å legge det ut. :) Du kan også se en filmsnutt her, hvor man ser litt bedre den lille kvalen som ligger klistra opptil en av de store. Litt uskarp film men ellers fin. En helt fantastisk opplevelse, nisa dagen etterpå ble knott i forhold.

Gunnar på tur inn til Risvær. De kom akkurat tidsnok til at det gikk an å padle denne snarveien, med litt småtriks etter hva jeg har skjønt.

Vi derimot, blei litt forsinka på grunn av kvalsafarien, og måtte ta den vanlige veien som båtene bruker. Her kommer vi inn fra sørsiden. Det kule med Risvær er jo at det er to separate øyer med dette lille sundet imellom og bebyggelse mot hverandre. Veldig stilig. Tidligere var det fiskevær, men nå er det typisk fritidsplass her.

Odd-Eirik og Gunnar hadde kaffen på kok da vi kom, så det var bare å fortøye og komme seg i land. (Jepp, min kajakk ligger godt fortøyd oppå steinene der... Sjøen falt visst...)

Etter å ha fått i oss litt kaffe og godis, dro vi av gårde for å finne oss teltplass. Mange av holmene og øyene i området vi padlet i nå, er del av Svellingflaket landskapsvernområde. Jeg la også merke til at det var en del andre planter der vi campet, enn jeg er vant med. Dessverre mistet jeg fotoapparatet mitt seinere på turen, så bildene jeg tok av plantene ligger nå på havets dyp og ødelegges av saltvann. :( Det får bli nye bilder på neste tur. ;)

Det var rett og slett en fantastisk flott ettermiddag vi padlet her ute. Når det ser sånn her ut der man er blir allting bedre, og har man det bra fra før blir allting helt pefekt!

Så var vi kommet i land der Gunnar visste om fin teltplass. Her er endelig Morten også kommet i land, han skulle absolutt ha med seg denne her som han fant på ræk. (Med den kjettingen der, så var den visst TUNG.) Ser ganske fornøyd ut med fangsten, og det var visst morsomt med demontering også virket det som.

Ingenting å si på teltplassen?

Så var det bare å komme seg i matlaginga, folk begynte å bli sultne. Her skreller Gunnar potet til det som skal bli en kjempegod baccalao.

Morten woker ting som skal sammen med pasta og saus, så ikke verst ut det heller.

Baccalao ferdig til kokings! Imens spiser vi reker, med deilig loff, majones, sitron og avocado. - For de som tør å spise slikt, enkelte hadde hørt at avcadoen kunne ha underlivseffekt, og det bør jo da vurderes nøye hvor ønsket det er som konsekvens. Dermed så var noen noget skeptisk, men jeg tror det gikk bra. (Jeg spurte ikke nærmere etter detaljer om hva slags effekt det i så fall var, da ansiktsuttrykket det ble sagt med så passelig suspekt ut.)

Rekespising under flott himmel!

Baccalao ferdig! Den var steike go.

Tekstløs. (Trengs neppe.)

Her er ruta vi padlet. Der vi krysser over fra Årsteinen mot Risvær, var det vi så kvalene, sånn ganske midt i der kanskje.

Et lite bål må til som kveldskos. Det ble forresten ikke helt mørkt selv om det har begynt å bli høst, for månen var ganske stor fremdeles. Men akkurat sånn passelig at det ble fin stjernehimmel likevel. Utrolig flott.

Ikke var det kaldere ute heller, enn at man kunne ta fjellduken og ta seg en liten lur. (Det var jo for tidlig til å legge seg i teltet når det er helg...)

Etterhvert blei det natt og morgen, og det blei finvær søndag også. :) Vi kom oss i kajakkene etterhvert, planen for dagen var å ta en liten runde på yttersiden av Risvær og nordover, før vi satte kursen mot Digermulen igjen.

Odd-Eirik i fin fart i godværet.

Gunnar har funnet en flott strand.

Mulig den så akkurat sånn her ut fra hans kajakk... (Gunnars bilde nemlig.)

Bildet som tas her, ble et av de siste med det fotoapparatet, og vi får nok aldri se det heller. Ei stund etterpå skulle jeg nemlig ta flere bilder av en krabbe, men så sank den (den fløt først fordi den var dau, men så løsnet skallet så den tok inn vann) så det blei ikke mer bildetaking - og når vi da startet videre, så glemte jeg at apparatet lå oppå spruttrekket. Bang, plask, og så var det på havets bunn. Men det ene krabbebildet var veldig kult, altså, skal prøve å få tatt et sånt seinere, må bare finne en dau, flytende krabbe igjen først...

Så, herved en takk til Gunnar, Odd-Eirik og Kristian som har lånt meg bildene til dette blogginnlegget. Det eneste som er mitt, er ruta... Jeg har imidlertid gått helt i ball med hvem som tok hva, så derfor blir det bare en sånn totalkreditering her... Men tusen takk! (Jeg skal imidlertid få kjøpt meg nytt så fort som mulig, jeg foretrekker å figurere mest bak kamera, he he. Kommer litt for ofte med på bildene når det er andre som tar.)

Dagens lunsjplass var det ikke noe å utsette på, annet enn litt kronglete ilandstigning. Her var det masse bær også, fine greier.

Tatt omtrent motsatt vei. :)

Etter pausen satte vi kurs mot Bukkholmen, det var så lett å holde kursen fast mot dette hvite berget. Det var jo ganske flott når vi kom nært, med hvitt, rødaktig stein og litt grønt, opp imot den knall blå himmelen.

Så kom vi til kanalen, hvor vi "satte av" Odd-Eirik, Gunnar og Gunn. Den andre halvparten av oss skulle imidlertid helt opp til Digermulen, for vi skulle padle kanal! Sånn her var den. Ikke så spennende at man gidder å padle den mange ganger antagelig, men det er jo litt artig å ha sett hvordan det var. :)

På tur videre til Digermulen holdt vi mest oppe farta og padlet i vei, nå var vi klare for å kjøre heim. Vi fikk imidlertid sett både sørgående hurtigrute komme ut av Raftsundet - og mikrokval, det vil si nise. Den blir nok værende mikrokval ei stund, etter opplevelsen med de store kvalene på lørdag. ;)

Takk for turen folkens!

Kval på nært hold

2010-08-30T09:28:00.005+02:00

Det kommer blogg fra turen Digermulen-Risvær etterhvert, men jeg kan simpelthen ikke vente med å legge ut denne filmen. Vi fikk nemlig hilse på grindkval (først tatt for å være vågekval), og se den helt på nært hold. Nærmere kommer man rett og slett ikke, tror jeg. Her var det snakk om kun få meter ifra kajakkene våre, spesielt den ene gangen de kom imot oss.

Det som ikke kommer fram så godt fram på filmene her, men vi kan se det til venstre her i bildet (det lille grå bak den store svarte finnen), er at de også hadde med seg unger. (Jeg så bare en, men en annen så to forskjellige.) Før vi kom helt bort hoppet ungene opp i lufta flere ganger, lekte seg skikkelig, men etterhvert som vi kom nærmere så holdt de seg tett opptil de store.

Og disse kvalene var store. Vanligvis er det skøy å treffe niser også, men da vi traff nise dagen etterpå så ble det jo rene knotten i forhold. Det tar nok litt tid før nisa blir stas igjen, etter denne opplevelsen.

(Fotograf er Kristian Jakobsen, mitt apparat havnet i sjøen så de filmene er tapt...)

Padleoverraskelse i posten!

2010-08-27T19:25:00.001+02:00

I går kom det melding om at jeg måtte gi fra meg adressen min, så skulle jeg få en overraskelse i posten fra en padler lenger sør i landet. Ja, jeg sendte melding tilbake med adressen, det var vel eneste måten å finne ut hva denne overraskelsen skulle være. :) Hm, hva kan det være en padler vil sende som overraskelse til en annen padler tro?

I dag hadde jeg jammen fått post! Jeg flirte høyt med det samme jeg tok i konvolutten, jeg skjønte med en gang hva det var - myk pakke. En svamp! Og joda, jeg åpnet opp og nedi lå det en blå, hyperkul svamp. :)

Tusen takk, RulleRolf. :D Det var en flott svamp! Sjennialt!

Torsdagsrace 26. august

2010-08-26T22:57:00.000+02:00

Det har vært litt slapt i det siste, men nå er det full fart i torsdagsracet igjen. Da jeg kom kjørende var allerede de to første startet, det er jo lov med tjuvstart i dette racet. :) Men det kom fleire etterhvert, så jeg ventet til de siste var kommet og dro av gårde klokka sju. Et par andre padlet i nærheten av meg - og plutselig hørte jeg et plask! Snudde meg, så en kajakk med bunnen opp og et hode som kom opp ved siden av... Skitt, jeg var nærmest...

Her skulle vi egentlig hatt et skikkelig actionbilde av en kameratredning, men i og med at det var jeg som måtte ta den, så blei det kun et etter-bilde. Jeg syntes det var litt i overkant å ta bilder mens han lå nedi vannet, stakkar. (Men det var fristende...) Velvel, så fikk man friska opp kameratredning, fint at noen sørger for at man må det. ;) (Den uheldige er selvsagt anonymisert, he he he.)

Her er det noen som innhentes. Fine farger i sola i dag.

For å få andre bilder enn før tok jeg snarveien i dag, sånn ser holmen ut på innsiden. ;) Neida, det var ljug. Det var så flatt og kjedelig i dag, og jeg hadde feilberegnet klærne så jeg holdt på å dø av varme trodde jeg, derfor fulgte jeg de som tok snarveien.

Når vi kommer i mål, ligger vi selvsagt og venter på at de andre også blir ferdig. :) I dette været er det bare hypertrivelig. Vi var faktisk ti stykker i dag, det er rekord på Torsdagsracet.

Så var alle i mål! :)

Holmstad, i vannet

2010-08-26T09:36:00.000+02:00

Jeg vil bare ha notert i bloggen at jeg hadde kajakken av taket i går, og utpå vannet. Nå har jeg ventet hele sommeren på at vannet i sjøen skulle bli varmere, og har vel konkludert med at det har passert toppen av temperaturskalaen - så skal man øve så må det gjøres NÅ. Og andre som padleblogger noterer jo stadig diverse redningstreninger, så den dårlige samvittigheten har jo også auka på...

Vel, jeg noterer herved at jeg har vært nedi sjøen. Noterer også at halsen i tørrdrakten er altfor slapp, og også at vannet i sjøen ER iskaldt. Særlig når det renner sakte ned på innsiden av drakten... *Grøss*

MEN notert er også at det var relativt greit å henge under der og sånn. Stressfaktoren var ganske høy men ikke fullstendig panikk. Og det er jo punkt 1, så hvis man da får senket stressfaktoren litt etterhvert så kanskje det går greit å faktisk få til noe også, etterhvert. ;)

Da er det bare om å gjøre at det ikke blir månedsvis til neste gang. Det var slett ikke så galt, selv om vannet var kaldt - bare å kle mer på seg. ;) (Det var blå himmel og sol, det SÅ jo varmt ut så jeg feilberegna litt.)